Les Byggeindustrien digitaltTempelhof lufthavn i Berlin
* Offisielt innviet som flyplass 8. oktober 1923.
* Opprinnelig terminalbygg fra 1927 erstattet av et granittbygg i neoklassisk stil i 1941, tegnet av Adolf Hitlers arkitekt og rustningsminister Albert Speer.
* I de store hangarene ble det under 2. verdenskrig montert bombefly og jagerfly.
* Første kommersielle flyrute etter krigen kom i gang 18. mai 1946 med Overseas Airlines' rute til New York.
* Tempelhof hadde viktigst betydning for den luftbrua med forsyninger som ble satt i gang da Sovjetunionen stengte Vest-Berlin «inne» fra 26. juni 1948 til 12. mai 1949.
* I løpet av disse 320 dagene sørget 277.000 flyginger for 2,3 millioner tonn viktige forsyninger.
* Tempelhofs betydning som flyplass for Berlin, med to relativt korte rullebaner og lite hensiktsmessig terminalbygg, har minket sterkt, særlig etter åpningen av Tegel i 1960.
* Senest i april i år var det flertall ved en folkeavstemning i Berlin for at Tempelhof bør nedlegges.
* Siste kommersielle rutefly tok av fra Tempelhof på kveldstid torsdag 30. oktober 2008.
Det nåværende anlegget er verdens største bygning etter Pentagon og parlamentsbygningen i Bucuresti og er av den britiske arkitekten lord Norman Foster blitt beskrevet som «alle lufthavners mor».
Under avskjedsselskapet som Berlins flyplassmyndigheter hadde invitert til torsdag kveld, mimret gamle og yngre politikere, flygere i alle aldre og folk med lang fartstid i luftfarten over hyggelige og mindre hyggelige minner gjennom mer enn 85 år.
Blokaden
Ett av dem var Sovjetunionens blokade av byen fra 26. juni 1948 til 12. mai 1949. Supermakten forsøkte å sulte ut den vestlige delen av byen. I 320 dager spilte flyplassen en helt avgjørende rolle for amerikanernes, britenes og franskmennenes kontinuerlige luftveistransport av nødvendige forsyninger til Vest-Berlin. En 40 kilometer bred luftkorridor mellom Vest-Tyskland, over sovjetkontrollert område, til Vest-Berlin ble utnyttet til bristepunktet, til sovjeternes store ergrelse.
I alt gjennomførte flyene, hovedsakelig fra Frankfurt am Main, over 277.000 turer til Berlin med over 2,3 millioner tonn forsyninger. Disse flyene ble kalt «Rosinenbomber» fordi pilotene kastet ut uhorvelige mengder små rosin- og sjokoladepakker under innflygingen over hustakene og tretoppene tett opptil flyplassen.
Et minnesmerke over luftbrua står ved innkjørselen til lufthavna.
Vil bli savnet
Det er ingen tvil om at flyplassen vil bli savnet, også av mange nordmenn som har lært den å kjenne gjennom de årene Widerøe brukte Tempelhof. Den sentrumsnære beliggenheten bare 6 kilometer fra Riksdagen, og gode kollektivforbindelser med buss og U-bahn, var ideell.
Men flyplassen hadde dessverre ikke lenger livets rett. De to rullebanene på henholdsvis 1.840 og 2.100 meter tilfredsstiller ikke dagens krav, og den majestetiske ankomst- og avgangshallen i neoklassisk stil - tegnet av Adolf Hitlers arkitekt og rustningsminister Albert Speer og oppført mellom 1936 og 1941 - er for lite effektiv. Og den hadde verdens desidert minste taxfree-butikk.
Men mest av alt: Færre og færre regionalselskaper brukte lufthavna. Driften kunne ikke lenger forsvares ved siden av hovedlufthavnene Tegel og Schönefeld. Ved Schönefeld er man i full gang med å designe en ny hovedflyplass.
Hva nå?
Ingen vet i dag hva som blir Tempelhofs fremtid. Gang på gang er høytflygende planer for det store området og de vernede bygningene presentert, og i tur og orden forkastet.
Internasjonale investorer har lansert en gedigen plan for å gjøre Tempelhof til et kongress- og helsesenter, med egen flyplass for pasientene. Planleggerne, med de amerikanske finansfolkene Fred Langhammer og Ronald S. Lauder i spissen, vil pumpe 350 millioner euro - nærmere 3 milliarder kroner - inn i prosjektet. Forventet sysselsetting er mellom 2.000 og 3.000 personer.
Men Berlins borgermester Klaus Wowereit sier blankt nei - han vil ikke åpne flyplassen. Og en folkeavstemning så sent som 27. april har avgjort det, én gang for alle.
Lauder parerer med å hevde at det vil koste minst 12 millioner euro - rundt 100 millioner kroner - å vedlikeholde flyplassområdet med de vernede bygningene. Og med at finanskrisen raskt vil nå den hederskronede Tempelhof, så det gjelder å finne på noe.