Det er spesielt lavenergiboliger og de enda mer klimavennlige boligene laget etter passivhusnivå, som er på fremmarsj, skriver Sintef Byggforsk i en pressemelding.
- Vi merker en stadig økende interesse for lavenergiboliger og passivhus. Siden vi begynte å jobbe med dette i 2000 har det skjedd veldig mye på produktsiden, forteller forsker Tor Helge Dokka i Sintef Byggforsk.
Norske myndigheter, inkludert statsforetaket Enova, Sintef og Husbanken, jobber nå med å utvikle en ny, norsk standard for passivhus og lavenergihus. Dette arbeidet skal bli ferdig i løpet av høsten og vil rydde opp i de mange ulike definisjonene som brukes i dag, spesielt om lavenergiboliger.
Om vi skal forenkle litt kan vi si at betegnelsen "lavenergibolig" kan brukes om boliger som bare trenger 50 prosent av det totale energibehovet til en normal vanlig bolig. Begrepet "passivhus" har blitt brukt om boliger som trenger under 25 prosent av energien til vanlige hus for oppvarming. Samtidig ligger det også en rekke andre krav til klimavennlighet for å kunne si at en bolig er laget i henhold til passivhusnivå. Boliger bygget etter passivhusnivå er altså de mest klimavennlige det er mulig å få tak i. Det er også mulig å oppgradere gamle hus til passivhusnivå.
- Stadig flere produsenter satser på passivhus og passivhuskomponenter som ekstra isolerte vinduer og lignende, forteller Dokka, som spår at det i løpet av et par år vil bli svært så vanlig å se solfangere i Norske bygg.
- Det er all grunn til å anta at denne utviklingen vil fortsette ettersom de store produsentene, spesielt i Kina, satser på flere klimavennlige produkter. Dermed blir det stadig billigere å bygge lavenergi og passivhus. Samtidig er det ikke slik at passivhusstandard er det endelige målet i utviklingsarbeidet. Flere produsenter og forskingsmiljøer jobber med å utvikle boliger som nærmer seg det å være selvforsynt med energi, understreker Dokka.
Byggsektoren står ansvarlig for 1/3 av verdens totale utslipp av C02. Vi vet at dagens eksisterende boligmasse i Norge er beregnet å utgjøre godt og vel 50 prosent av boligmassen i 2050. Da sier det seg selv at de som velger klimavennlige boliger gjør en viktig innsats, både når de bygger nytt og når de oppgraderer gamle bygg.
En omlegging av hvordan vi bor er viktig. Tidligere i år varslet Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa at det vurderes å innføre krav om passivhusnivå for alle nybygg innen 2020, og at nye og strengere energikrav så vil komme minst hvert femte år. Årsaken til at det er så viktig å kutte sløsingen i boligenes energibehov er enkel: Den mest klimavennlige energien er den som ikke blir brukt.