Republikanernes presidentkandidat John McCains fanesak i valgkampen har vært nasjonal sikkerhet. Barack Obamas er ny politisk kurs. Men svært mange amerikanere bryr seg nå mer om billigere bensin og strøm. Begge kandidatene har derfor lagt fram omfattende planer for en ny energipolitikk.

- Jeg skal lede nasjonen til energiuavhengighet, sier senator John McCain.
- USA skal være uavhengig av olje fra Midtøsten og Venezuela innen ti år, var budskapet fra rivalen Obama da han presenterte sin energiplan under et valgmøte i Michigan.

Oljeboring
McCain sliter overfor mange velgere med sin støtte til den svært upopulære krigen i Irak, og med at han blir knyttet til den historisk upopulære president George W. Bush.

Han bruker derfor misnøyen med de rekordhøye bensinprisene for alt den er verdt. McCain presser på for å få forbudet mot oljeboring utenfor kysten hevet. «Bor nå!», er Arizona-senatorens nye mantra på valgmøtene landet rundt.
Også senator Obama har måttet ta velgernes bekymring på alvor, og han skiftet nylig standpunkt i synet på oljeboring utenfor kysten. Men selv om forbudet skulle bli hevet, vil det ta mellom fem og sju år å få oljeproduksjonen i gang.

Høye forventninger
Samtidig med at McCain eller Obama blir tatt i ed som USAs neste president i vinterkalde januar, kommer amerikanerne på toppen av høyere bensin- og matvarepriser til å få skyhøye strømregninger.

- Energi er det viktigste spørsmålet i dette valget. Velgerne har svært høye forventninger til den nye presidenten og Kongressen, sier Karen Harbert, ved Institute for 21st Century Energy i Washington, til NTB.

- Altfor mange energipolitiske forslag fra Washington har vært preget av kortsiktighet og enkle løsninger, sier Harbert videre.

750 milliarder
John McCain har lagt fram en energistrategi som baserer seg på amerikansk industri og forskning. Senatoren fra Arizona vil innen 2050 redusere Co2-utslippene til 60 prosent under 1990-nivået. I tillegg vil han blant annet bruke drøye ti milliarder kroner de neste 15 årene for å utvikle teknologi for Co2-rensing.

Et av hovedpunktene i senator Barack Obamas energiplan er å investere over 750 milliarder kroner de neste ti årene i en ny energiøkonomi.

Atomreaktorer
Om McCain stikker av med seieren i november vil det bety et oppsving for atomkraftindustrien. Senatoren lover støtte til bygging av 45 nye reaktorer innen 2030. Obama er mer skeptisk, men han utelukker ikke at bygging av atomreaktorer blir nødvendig for å gjøre USA mer energiuavhengig.

I tillegg til høye forventninger blant velgerne, er det store forhåpninger internasjonalt til den neste presidentens energi- og miljøpolitikk, også fra Norge.
Stemningsskifte
- Vi har store forventninger til begge kandidatene, og til at det blir et vesentlig stemningsskifte fra den amerikanske administrasjonen, sier miljøvernminister Erik Solheim til NTB.

Solheim reiser om to uker til Demokratens landsmøte i Denver, Colorado for å knytte kontakter blant folk som kan bli sentrale dersom Obama vinner valget.