Les Byggeindustrien digitaltIfølge Teknisk Ukeblad kjenner verken ingeniører eller rørleggere reglene, og de forstår dem heller ikke. Mer enn 2.000 boenheter fordelt på leiligheter, rekkehus og eneboliger under bygging eller rehabilitering er i løpet av de tre årene blitt kontrollert. Konklusjonen er nedslående: nesten ingen av boligene ville tålt en vannlekkasje uten langt mer omfattende skader enn nødvendig.
Siden 1994 er forsikringsselskapenes utbetalinger etter vannskader tredoblet. Det er noe av bakgrunnen for undersøkelsen som nå foreligger i en egen rapport.
Rapporten gir inntrykk av at vannskadesikkerhet er et fremmedord i norsk byggenæring, melder TU.
Overlatt til rørlegger
- Vi ser at prosjekterende ingeniør overlater detaljprosjekteringen til rørleggerbedriften, men håndverkere har tradisjonelt ikke kunnskaper om regelverket for prosjektering, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved SintefByggforsk.
Men forskerne har også dokumentert grundig at heller ikke prosjekterende ingeniører har tilstrekkelig kunnskap på området.
- Det var en som viste til en norm som gikk ut av bruk tidlig på 1980-tallet, og vi har sett forslag fra flere av Norges ledende rådgivningsfirmaer som rett og slett var helt bak mål, sier Fiskum.
I rapporten er de vanligste feilene grundig gjennomgått. Det gjelder for eksempel innbygging av stigerør i vegger uten tilgang eller mulighet for at lekkasjevann skal bli synlig.
Mangler kompetanse
Skjulte kobberrør i veggene, fordelerstokk plassert under himlinger og ytterrør montert uten endetetting er vanlig. Dermed er virkningen at skadene etter en lekkasje blir langt større enn de ville blitt om arbeidene var korrekt prosjektert og utført, sier Fiskum.
Han mener den åpenbare grunnen til at vannskadesikkerheten er så dårlig er at folk med prosjekteringsansvar ikke kjenner kravene eller har forstått konsekvensene av endringer i kravene.
- Det er stort behov for opplæring i alle ledd. Vi fant en rørleggerbedrift som har gjort samme feil i 20 år uten å vite at det var galt. Det er også et problem at brudd på forskriftene ofte ikke får følger for de ansvarlige, sier Fiskum.