AFP brukes også av andre enn «sliterne»

Det er en myte at AFP-ordningen primært benyttes av de tradisjonelle arbeidergruppene som i debatten ofte betegnes som «sliterne».

 

Studier og undersøkelser som er gjort av forskningsstiftelsen Fafo, viser at rundt halvparten av dem som går av med en AFP-ordning, kommer fra offentlig sektor.
I privat sektor har Fafo gjort en omfattende undersøkelse der arbeidstakerne er delt inn i de tre hovedgruppene arbeidere, akademikere og tjenesteytende kvinner.

Gjeldfri med hytter
Forsker Tove Midtsundstad i Fafo har gjennomført en stor undersøkelse som viser at begrunnelsen for å velge tidligpensjon er forskjellig hos de tre gruppene i privat sektor.

Mens arbeiderne viser til sviktende helse og tungt arbeid, var akademikere mest opptatt av å få mer fritid. Kvinner i tjenesteytende næringer la betydelig vekt på om mann eller samboer fortsatt sto i arbeid.
Felles for de fleste som velger AFP, er at de nesten er gjeldfrie og har hytte eller båt.

- Våre studier er offentlig tilgjengelig og er blitt mye benyttet. Vi kan beregne effekten av ulike modeller for AFP, sier daglig leder i Fafo, Jon M. Hippe, til NTB.

Politisk spørsmål
Han understreker samtidig at undersøkelsene ikke kan brukes som fasitsvar for hva som er riktig eller galt.

- Til sjuende og sist er dette et politisk spørsmål, men selvsagt er det viktig både for politikerne og partene som møtes i forhandlinger, at faktagrunnlaget er så godt som mulig, sier Hippe.

Han mener det også er et prinsipielt spørsmål hvordan ulike pensjonsordninger skal fungere sammen.

- Det vi vet, er at folketrygden blir endret. En ny AFP-ordning vil derfor også bli en endring. Spørsmålet er hva partene vil legge i uttrykket «minst like god» som den nåværende, som jeg forstår vil være fagbevegelsens krav, sier Hippe.
Hippe opplyser at rundt halvparten av et årskull er gått ut av arbeidslivet ved fylte 62 år. Av den gjenværende halvpart velger rundt halvparten AFP. Det betyr at rundt 25 prosent av et årskull melder interesse for AFP.