Krever miljødokumentasjon

Statsbygg vil blant annet etterspørre Environmental Product Declaration (EPD) for produkter, som er en ISO-standard for miljødeklarasjon. Det nye Regjeringskvartalet som nå prosjekteres, er ett eksempel der disse kravene kommer inn med full tyngde. Mange produsenter vil derfor veldig snart merke etterspørselen etter miljøinformasjon fra Statsbygg og gjør klokt i å ruste seg til dette, skriver Statsbygg.

Myndigheter og marked stiller stadig strengere krav om miljøvennlige materialer og løsninger. Statsbygg skjerper derfor nå inn sine innkjøpsrutiner og vil etterspørre standardisert miljødokumentasjon for de bygningsprodukter vi skal kjøpe inn. Statsbygg vil blant annet etterspørre Environmental Product Declaration (EPD) for produkter, som er en ISO-standard for miljødeklarasjon. Statsbygg er med i styret til stiftelsen som administrerer EPD-arbeidet i Norge og EPD-Norge (se www.epd-norge.no ) ønsker å være en pådriver for at produsenter anskaffer slik pålitelig og grundig miljødeklarasjon.

Miljøvennlige materialer er ønsket av flere årsaker
Mange tror at produkter med miljøgifter er forbudt i Norge. Sannheten er at flere av dagens bygningsmaterialer fortsatt inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Av ulike årsaker er det vanskelig å forby bruken av alle slike stoffer, og myndighetene har i stedet pålagt brukerne et varsomhetsansvar gjennom substitusjonsplikten. Myndighetene har innført en lov som pålegger brukere av bygningsprodukter å:
1. undersøke om produktene de bruker inneholder helse- og miljøskadelige stoffer
2. velge alternativer hvis mulig
(Substitusjonsplikten, Produktkontrolloven §3a)

SFT har varslet storkontroll på byggeplasser i høst for å følge opp Substitusjonsplikten. For å kunne etterfølge denne loven, må Statsbygg ha en dokumentasjon på stoffinnhold i produktene vi bruker. Det er en av årsakene til Statsbyggs innskjerping av innkjøpsrutinene.

Byggeforskriften stiller krav til miljøbevisste produktvalg
Teknisk Forskrift (-97) inneholder også flere krav til bygningsprodukters miljøegenskaper. Den sier at” Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning.” (§8-1). Statsbygg har hatt fokus på miljø i flere år, men hittil har vi i begrenset grad klart å legge systematisk vekt på disse miljøegenskapene ved valg av produkter. Hovedårsaken er at det har vært vanskelig å få informasjon om produktenes miljøegenskaper, men i følge Produktinformasjonsloven har vi faktisk krav på slik informasjon.

Ved å begynne å kreve EPD’er vil vi få en dokumentert oversikt over hvert enkelt produkts energibruk og forurensning ved produksjon, og lettere kunne gjøre kvalifiserte valg. Disse egenskapene må selvsagt ses i sammenheng med produktets øvrige egenskaper som styrke, levetid, isolasjonsegenskaper, brannegenskaper osv. Men uten etterrettelig miljødokumentasjon, blir miljøegenskapene ofte oversett, eller offer for ukvalifisert synsing.

Udokumenterte produkter utgjør stor risiko
Det er byggherren som sitter med ansvaret for benyttede byggprodukters egenskaper. Siden det ofte er arkitekt eller entreprenør som i praksis velger bygningsprodukter til et bygg, legger Stasbygg stor vekt på å samarbeide med, og bevisstgjøre arkitekter og entreprenører på det ansvar de i praksis her blir konfrontert med.

Hvis produktet fører til problemer med inneklimaet, kan det bli en kostbar affære med inneklima-undersøkelser, klager fra ansatte eller leietakere og evt. kostbare utskiftninger. Det er også byggeier som må betale hvis produktet er ”farlig avfall” når det skal skiftes ut og krever kostbar avfallshåndtering. Det er flere bygningsprodukter som er i lovlig salg i Norge i dag som samtidig er kategorisert som ”farlig avfall” og som må leveres på spesialdeponi.

Å bli hengt ut i media på grunn av for eksempel bruk av regnskogstre eller bruk av giftige stoffer (jf. Rocagilsaken), kan også bli dyrkjøpt erfaring for en byggherre. For å redusere slik risiko, er Statsbygg nødt til å ha bedre kjennskap til produkter vi kjøper inn og en tredjeparts-verifisert miljødeklarasjon som en EPD er, gir et pålitelig grunnlag til å velge produkt med minst mulig miljørisiko.

Urealistiske krav til produsentene?
Vi er klar over at det er veldig få bygningsprodukter i dag som har en EPD. Det har til nå vært forholdsvis kostbart og tidkrevende for en produsent å skaffe slik miljødokumentasjon. Men i følge ISO-standarden for EPD’er, kan produsenten selv gjøre mye av jobben med å fremskaffe data. Hvis bedriften er ISO 14001 sertifisert, kan den også sertifisere sine egne miljødata i en EPD uten behov for en tredjeparts-verifikator. Norsk Byggtjeneste er i ferd med å utarbeide et databasert verktøy som veileder og hjelper en produksjonsbedrift til å selv utarbeide en EPD og og EPD-arbeidet vil da trolig bli enklere og rimeligere for bedriften.

Vi tror uansett at det er viktig for produksjonsbedriftene å merke at kjøper er interessert i slik miljødokumentasjon og at Statsbygg kan bidra positivt til at flere produsenter nå utarbeider EPD’er for sine produkter. Vi tror at produsentene kun kan se det som positivt at nøytral miljødokumentasjon kommer på bordet og at det blir slutt på subjektiv ”synsing” av hvilke produkter som er miljøvennlige eller ei.

I en byggesak er det som regel stramme tidsrammer og det er en stor fordel dersom arkitekter og entreprenører starter i god tid med å skaffe seg miljødokumentasjon på de produkter de oftest benytter. En slik oversikt kan være en konkurransefordel når man skal utføre arbeid for Statsbygg, som altså kommer til å ha mye mer fokus på dette i tiden framover. Det nye Regjeringskvartalet som nå prosjekteres, er ett eksempel der disse kravene kommer inn med full tyngde. Mange produsenter vil derfor veldig snart merke etterspørselen etter miljøinformasjon fra oss og gjør klokt i å ruste seg til dette.