Påskehytta må sikres like godt som hjemmet

Eiere av utleiehytter bør ta høyde for at hyttene er bedre forspent enn en bolig når det gjelder sikring. Man skal huske at hyttene gjennom tid brukes av forskjellige mennesker som har variert kunnskap om og forskjellige holdninger til sikkerhet i hytta. Hjemmesidene til Norsk brannvernforening og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) inneholder i disse dager mange gode råd og anbefalinger for hvordan man sikrest kan komme seg gjennom forhåpentligvis fine feriedager på påskehytta uten at noe dramatisk skjer. DSB har utarbeidet et faktaark «Brannsikker utleie av hytter og boliger» med informasjon til alle som driver utleievirksomhet, og en sjekkliste beregnet for oppslag i fritidsboligene. Sjekklisten kan brukes av gjestene for en enkel kontroll av brannsikkerheten når de flytter inn i fritidsboligen. Over 100 branner Årlig brenner over 100 hytter og fritidsboliger i Norge. Hyttebrannen på Hovden i Setesdal 31. januar i fjor, der tre unge danske jenter omkom, var en skikkelig vekker for de fleste. Her manglet det batteri i røykvarsleren, og rømningsveien ut av et vindu var blokkert av en køyeseng. Administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk Brannvernforening er klar: Det er veldig viktig at særlig eier av leiehytter får utarbeidet en skikkelig risikoanalyse hvor alle forhold ved brannsikkerheten er kartlagt. Blant annet må en alltid sørge for at det er batteri i røykvarsleren slik at de som bor der får varsel dersom det skulle begynne å brenne, at det er slukkeutstyr av typen brannslokkingsapparat eller husbrannslange i hytta, og at rømningsforholdene ut til det fri et gode, sier Kalheim til NTB. Vedlikehold Men, det nytter ikke med røykvarsler og slukkeutstyr hvis hytta ikke blir vedlikeholdt skikkelig. Røykvarslerbatteriet bør byttes minst én gang i året, og pulverapparatet bør vendes opp ned slik at pulveret ikke klumper seg. Sjekk for sikkerhets skyld at trykkindikatoren peker på det grønne feltet, sier Kalheim. Utleiere bør dessuten lære opp besøkende turister i bruk av ildsteder og av slukkeutstyr, sier Kalheim. Bruk av åpen flamme utgjør minst en tredel av alle hyttebranner. Dårlige kokeanlegg, feil fyring og mangelfulle skorsteiner og ildsteder topper listen over brannårsaker. Gamle og provisoriske fyringsanlegg er ikke uvanlig i hytter, og mange får ikke skorsteinene feiet, sier Dagfinn Kalheim. Høytid og brann All statistikk forteller at det er en klar sammenheng mellom høytid og branner når høytiden setter inn, øker antall branner. Det har med vår sosiale situasjon å gjøre. Flere mennesker er hjemme i boligene sine eller inntar de hyttene som ellers står tomme store deler av året. Flere møtes til hygge og fest, og det blir mer matlaging både på elektriske komfyrer, på gasskomfyrer eller over åpen flamme. Mange av brannene starter som følge av matlaging. Det nytes dessuten mer alkohol, og vi vet at dette sløver oppmerksomheten, sier Kalheim. Og sist men ikke minst: Ikke tørk tøy direkte på ovnen eller tett inntil peisen. Heng det over på en slik måte at det ikke faller ned og slik at det ikke kan selvantennes, sier direktør i Norsk brannvernforening Dagfinn Kalheim til NTB.