Byggherren i teknisk-/funksjonelt perspektiv

(Rapportsammendrag) Rapporten er en av tilsammen fire del-rapporter i et større prosjekt med tittel Byggherren i fokus. De øvrige tre delprosjektenes undertitler er: Kunnskapsstus (Sintef), Kulturelle og sosiale perspektiver (NTNU), og Juridiske og økonomiske perspektiver (NHH).

Utgitt: 2002-15.08 Utgiver / forfatter: NBI - Byggforsk / Sidsel Jerkø Begrepsavklaringer er gitt stor oppmerksomhet, fordi begrepene har blitt tillagt ulikt innhold av ulike aktører. Dette prosjektet benytter begrepet byggherre om både utbygger-funksjon, eier-rolle og drift/forvalter-rolle. Byggherrene var inndelt i kategorier etter hvor mange av disse roller de fylte, og en kategori omfattet også brukere. Byggherrene selv ser svært tette bånd mellom bygge- og driftsfase, selv der dette ble ivaretatt av ulike aktører. Byggherre-beslutninger ble analysert, men prosjektet viser at det ofte er andre parter enn byggherren som i realiteten fatter beslutningene der det er brukere innen organisasjonen er funksjonelle valg delegert til dem, og ofte ble de tekniske valgene foretatt av entreprenørene. Byggherrens rolle blir svekket ved utstrakt delegering. Teknisk innhold ble sikret enten gjennom kravspesifikasjon i forkant av anbudskonkurranse, eller via prosjekt-gjennomgang av innkomne anbud. Den første framgangsmåten var best egnet til å overføre erfaringer fra tidligere byggeprosjekter, mens den andre måten var best egnet for teknisk innovasjon. Godt teknisk innhold var ikke noe entydig begrep: heller egnet teknisk innhold i forhold til bruk, økonomi og hvilke budsjetter som ble belastet. Funksjonelt innhold ble sikret gjennom brukermedvirkning der disse fantes, eller via markedsanalyser o.l. der det ikke var fysiske brukere i forkant. Godt funksjonelt innhold var heller ikke entydig begrep, da funksjonelt bygg for brukere ofte var skreddersøm, mens det i det andre tilfellet var bygg med høy generalitet / fleksibilitet. Potensialet for innovasjon på det funksjonelle området var størst i den siste gruppa. Det var liten vilje til teknisk innovasjon, først og fremst pga. kostnader / risiko. Det var stor interesse for strategisk utvikling / innovasjon på funksjonelle områder, men det ville kreve mye kunnskapsformidling / markedsføring. Det viktigste kunnskapsbehovet var knyttet til å kunne holde seg oppdatert på tids-besparende måte via flere typer nye verktøy. Det var også et stort behov for nesten alle typer nettverk.