Advarer mot for aktivt statlig eierskap

Regjeringens eierskapsmelding har vært under utarbeidelse lenge. Fredag skal omsider det nye verktøyet presenteres. Tidligere næringsminister, Odd Eriksen (Ap), kom med et utkast i sommer som ikke skal ha blitt særlig godt mottatt av hans kolleger. Meldingen Dag Terje Andersen (Ap) skal presentere førstkommende fredag har visstnok ha falt atskillig bedre i smak da den ble presenterte i de tre regjeringspartienes stortingsgrupper, selv om enkelte mener han kunne gått enda lenger i å holde styrer og toppsjefer i ørene i selskaper med staten som storeier. Betydelig drahjelp til å varsle at nå kommer meldingen om hvordan staten skal utøve sitt eierskap har han imidlertid fått av den siste tidens elleville opsjons- og bonusfester. Advarer Lekkasjene som er kommet så langt tyder på at regjeringen har til hensikt å bli en atskillig mer aktiv eier i helt eller delvis statseide selskaper. Sverre A. Christensen ved Handelshøyskolen BI historiker og selv Arbeiderparti-medlem advarer mot en slik linje, særlig hvis man med et mer aktivt eierskap blant annet vil bevare arbeidsplasser for enhver pris. Jeg er veldig skeptisk hvis det ikke lenger er bedriftene selv som skal ta slike beslutninger, sier Christensen til NTB. Han sier det ikke akkurat er politikernes sterke side å ta ubehagelige beslutninger som for eksempel det å legge ned arbeidsplasser. Årsaken er at politikere lever av og for tilslutning fra velgere og derfor har vanskelig for å foreta upopulære avgjørelser, påpeker Christensen. Han mener det aktivt eierskap kan ødelegge den såkalte Hydromodellen, som har gitt statsbedriftene forretningsmessig frihet ut fra den erkjennelse at staten ikke sitter med tilstrekkelig innsikt i den enkelte bedrift til å kunne styre. Christensen mener at dersom Hydromodellen ødelegges, kan dette rive grunnen vekk under det statlige eierskapet. Dette vil kunne få katastrofale følger. Enten ved at selskapene blir solgt til utlandet eller ved en formidabel formuesflytting over på private hender i Norge, advarer han. Aktiv eier Lekkasjene tyder på at staten skal bli en mer aktive eier gjennom årlige spesifikke styringsdokumenter til selskapene. Der skal det gjøres klart at ikke bare bunnlinja skal telle, men også krav om et større samfunnsansvar. Hver enkelt selskap skal få en formålsparagraf, og styringsdokumentene skal utformes i forhold til denne hvor det spesifiseres hvilke krav og forventninger staten stiller til de enkelte selskapene. Om det i forbindelse med meldingen også vil komme forslag om statlige investeringsfond, slik særlig Senterpartiet har ønsket, er foreløpig mer uklart. Et fond for marine næringer er varslet, mens lekkasjer så langt tyder på at fond til andre næringer foreløpig kun blir utredet. Kjent Opsjonsgevinsten til Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas på 12 millioner kroner har ført til at det allerede er godt kjent at regjeringen med eierskapsmeldingen vil sette en stopper for den slags i fremtiden i selskaper der staten har vesentlig eiermakt. Beslutninger om lønnsbetingelser for toppsjefene skal flyttes fra styrerommene til generalforsamlingene. Der skal staten bruke sin eiermakt til å stemme nei til opsjonsordninger. Andersen har også varslet at det vil bli satt tak på bonusutbetalinger og etterlønn, og at det vil komme retningslinjer for pensjonspakker og aksjeprogram.