Vedtaket i statsråd har økt Norges verneareal med rundt 2600 kvadratkilometer. Det har vært viktig for meg at området sikres mot inngrep som kan skade eller ødelegge de enestående natur- og kulturkvalitetene i området, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. At naturgrunnlaget ivaretas er særlig viktig for villreinen. Området er også viktig for det enkle og tradisjonelle friluftslivet. I tillegg til nasjonalparken er landskapsvernområdene Romsdalen, Tafjorden-Reindalen, Trollstigen i Møre- og Romsdal fylke, og Ottadalen, Finndalen og Lordalen i Oppland fylke opprettet. Landskapsvernområdene bidrar til å sikre det storslåtte landskapet, som særlig på vestsiden av nasjonalparken, er av stor betydning for reiselivet. Brettingsmoen naturreservat i Lom kommune inngikk opprinnelig i verneplan for skog på statsgrunn, men vedtaket ble utsatt i 2005. Etter en helhetlig vurdering inngår dette området nå i verneplanen for Reinheimen. Verneverdiene i området vil også ha betydning i undervisningssammenheng dersom en natur- og kultursti opprettes. Regjeringen har foretatt grundige avveininger mellom verneinteressene, landbruksinteresser, kraftutbyggings- og andre lokale interesser. Jeg er spesielt glad for at utformingen av verneområdet også tar hensyn til at lokalsamfunnet fortsatt kan bruke det på tradisjonelt vis, sier Bjørnøy, Det anbefales at det etableres en modell med kommunal forvaltning og et rådgivende utvalg for de vedtatte verneområdene. En slik ordning vil i denne omgang være av midlertidig karakter. Miljøvernmyndigheten vil komme tilbake til spørsmålet om mer permanent forvaltningsordning, blant annet på bakgrunn av erfaringer fra andre pågående forsøk med lokal forvaltning. Vernevedtaket er en viktig oppfølging av Nasjonalparkplanen (St.meld. nr. 62 (1991 92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge). Landsplanen la opp til at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes etter naturvernloven.
