Solskjerm mot klimatrøbbel

Det høres utrolig ut, og bedre blir det ikke når man hører at den påtenkte solskjermen skal være 90.000 kilometer stor, og ligge halvannen million kilometer unna oss. Den skal bestå av flere milliarder mindre skjermer som må skytes ut over en tiårsperiode. NASA sponser Ideen kommer ikke fra NASA selv, men fra astronomiprofessor Roger Angel ved University of Arizona. Han beskrives som et av verdens lyseste hoder innen moderne optisk forskning. Han har vunnet flere priser for nyskapende løsninger innen praktisk astronomi. Han presenterte sin oppsiktsvekkende solskjerm-idé for NASA i april i år. Det gjorde han så overbevisende at han fikk et stipend for å forske videre på konseptet. Sammen med seg har han tre andre forskere, en av dem er direktør Pete Worden ved NASAs Ames Research Center. Så om ideen kaller på latteren hos mange, har den pirret nysgjerrigheten hos verdens største romfartsorganisasjon. Spennende Roger Angel understreker at solskjermen hans ikke er et alternativ til fornybare energikilder, som han mener er den varige løsningen på Jordens klimaproblemer. Men han mener skjermen kan bli en kriseløsning i et scenario der Jorden står overfor katastrofale klimaendringer i løpet av et tiår eller to. Dette er jo en spennende ide, og den er gjennomførbar, men meget kostbar. Det er kanskje typisk at amerikanere tenker i denne retningen i stedet for å gjøre noe med selve problemet utslippene av drivhusgasser, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard i en kommentar til NTB. Milliarder av skjermer Angels enorme solskjerm skal bestå av milliarder og milliarder av små, runde skjermer, laget av syltynn plastfilm. Hver av dem er en drøy halvmeter i diameter, og veier ikke mer enn ett gram. Skjermene er perforert med små hull, og har en innebygget smart-teknologi som holder dem på plass i banen mellom oss og Solen. Skjermen vil reflektere noe av sollyset vekk fra Jorden, og redusere lyset som treffer Jorden med 2 prosent. Det vil kjøle ned Jorden så det oppveier en dobling av mengden CO2 i atmosfæren. Kostbart Skjermene er små og lette, men så mange at de til sammen veier 20 millioner tonn. Med konvensjonell raketteknologi er det ikke til å tenke på. Det blir altfor dyrt. Men ved hjelp av ny teknologi, såkalt elektromagnetisk oppskytning, kan prisen reduseres fra 20.000 dollar per kilo til 40 dollar per kilo. 20 elektromagnetiske utskytningsramper må sende skjermer opp i rommet med 5 minutters mellomrom over en tiårsperiode for at skjermen skal bli komplett. Da vil kostnadene bli «bare» 100 milliarder dollar per år, fordelt over den 50-årsperioden solskjermen vil vare. 100 milliarder dollar tilsvarer en tidels prosent av brutto verdensprodukt, sier Roger Angel, og mer enn antyder at en slik solskjerm bare kan bli et resultat av felles, global satsing.