Fenomenet Thams: Gründeren bak Orkla

Nå har den driftige og framsynte trønderen fått sin biografi: «Fenomenet Thams» skrevet av historiker Elsa Reiersen, et omfangsrikt verk på over 500 sider der Reiersen prøver å fange opp det usedvanlige livet til Thams. Thams var utdannet arkitekt og sto i spissen da landets første ferdighusfabrikk i Orkanger i Trøndelag på slutten av 1800-tallet eksporterte ferdighus til store deler av verden. Den franske filmstjernen Brigitte Bardot er for eksempel vokst opp i en av disse Thams-tegnede villaene utenfor Paris. Det var Bardots besteforeldre som kjøpte villaen etter verdensutstillingen i Paris i 1889, der den norske ferdighusbedriften var representert, også med egen reklamekatalog. Jordskjelv og ferdighus I 1887 ble den franske og den italienske riviera rammet av et kraftig jordskjelv som førte til store skader. Thams var da etablert som arkitekt i Nice etter at han som 12-åring ble sendt på skole i Sveits. Jordskjelvet fikk ham på ideen om at familiens trevarebedrift på Orkanger kunne levere laftede ferdighus av treverk til området. Thams tegnet også prestisjehus som ble produsert på Strandheim Brug på Orkanger, blant annet et kasino i Bilbao i Spania og ei kirke som ble presentert på verdensutstillingen i Chicago i 1893. Fabrikken leverte for øvrig hus til Hammerfest etter bybrannen der i 1890. Reiersen sier at hun ikke vet hvor mange av Thams-husene som står igjen. Det er flere hus etter ham på Nordvestlandet, blant annet det kjente Øye hotell på Sunnmøre. Etter sine arkitektår i Frankrike vendte Christian Thams tilbake til Orkanger der han i 1904 stiftet Orkla Grube Aktiebolag. Svenske Marcus Wallenberg ble en av medeierne sammen med kjente norske kapitalister fra Sør-Norge. Thams fikk gjenopptatt gruvedriften på Løkken Verk og fikk bygd et kraftverk som skulle levere strøm til verket og bygda og til landets første elektriske jernbane, Thamshavnbanen mellom Løkken og Orkanger, som ble åpnet av kong Haakon i 1908. Skambitt av løve Allerede i 1910 går Christian Thams av som direktør i Orkla, og det er i ettertid blitt framstilt slik at han ble presset ut av Wallenberg og de norske kapitaleierne som var medeiere i selskapet. Reiersen mener derimot at han trakk seg ut. Det mener hun blant annet hadde sammenheng med at han sto på utsiden av det norsk/svenske industrieiermiljøet i Norden med sin nære rojalistiske tilknytninger. Thams dro til Paris og stifter selskapet Societé du Madal sammen med Monacos prins Albert. Selskapet drev med handel og plantasjedrift i Afrika, blant annet i Mosambik der Albert hadde arvet store områder. Under en storviltjakt i Afrika blir Thams skambitt av ei løve og overlevde såvidt etter ni dagers transport gjennom bushen. Da hans viktigste medspiller, prins Albert, dør i 1922, trekker Thams seg fra ledelsen i selskapet, men forblir en stor eier. Christian Thams ble beskyldt av nordmennene for å være arrogant, men han hadde ikke problemer med sine franske eiere, man kan kanskje si at han var blitt mer fransk enn norsk, sier Reiersen til NTB. Nasjonsbygger Thams trakk seg nå tilbake og kjøpte seg en stor eiendom i Kenya, men han fortsatte sin forretningsvirksomhet og startet gruveselskaper som skulle lete etter gull og platina i Etiopia og var ellers involvert i virksomheter som griseoppdrett utenfor Paris, sølvrevfarming i Alpene og kaffeplantasjedrift i fransk Vest-Afrika. Under 2. verdenskrig ble han holdt tilbake i Romania der han skulle kreve inn gjeld fra en stor russisk godseierfamilie i Bessarabia. Etter krigen vendte han tilbake til Paris der han døde i 1948. Biografien om Christian Thams er også en historie om et fremsynt familiedynasti som omskapte Orkdalen fra et bonde-og fiskersamfunn til et industrisamfunn, sier Reiersen. Thamsene var nasjonsbyggere som bygget opp et helt industrisamfunn på privat basis. Deres historie er også en historie om industrialiseringen nord for Dovre, sier Reiersen, som har brukt fem år på biografien om Christian Thams.