Spår aksjefond-boom

Nordmenns sparer mye mindre i aksjefond enn svensker og dansker. Omleggingen av pensjonssystemet vil endre drastisk på det, mener eksperter.

Mens sju av ti svensker sparer i aksjefond, gjør bare hver fjerde nordmann det samme. Med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon vil nordmenns interesse for aksjefond øke betydelig. Folk vil få et mer fortrolig forhold til langsiktig sparing i fond, sier sjefen for de svenske aksjefondene, administrerende direktør Pia Nilsson i Fondbolagens Förening. I løpet av året får 600 000 nordmenn obligatorisk tjenestepensjon, OTP, som blant annet betyr at minst to prosent av lønnen din settes i fond eller bank. Må spare I Sverige henger den store interessen for fondssparing nøye sammen med pensjonssparingen. Som en del av den svenske folketrygden må hver arbeidstaker plassere 2,5 prosent av inntekten sin i fond enten de vil det eller ei, såkalt PPM-sparing. Jo smartere plasseringer, desto høyere pensjonsutbetalinger. En stor andel av PPM-sparingen er i aksjefond, men interessen var der før PPM ble innført også. Allerede på begynnelsen av 80-tallet fikk vi skattegunstige spareordninger i aksjefond, sier Nilsson til Newswire. Dersom PPM-sparingen regnes med, sparer hele 94 prosent av voksne svensker i fond. Forskjellen i interessen for aksjefond har nok også blitt påvirket av at dere hadde høy bankrente mye lenger enn oss, sier Nilsson. Godta svingninger Privatøkonomisk rådgiver Agnes Bergo i Pengedoktoren spår også økt interesse for aksjefond i Norge. Med det nye pensjonssystemet har staten i praksis skjøvet ansvaret for pensjonene over på den enkelte, som dermed må forholde seg til langsiktig sparing på en helt annen måte enn før, sier Bergo. Hun tror en del nordmenn fremdeles forbinder aksjefond med spekulasjon, og at verdifallet i aksjemarkedet i perioden august 2000 til mars 2003 har satt spor. Nordmenn må lære å godta at risikokapital alltid vil svinge i verdi på kort sikt. Men statistikken tilsier at aksjer over tid skal gi bedre avkastning enn risikofri kapital, som for eksempel bankinnskudd, sier Bergo. Hvis du satte inn tusen kroner i et gjennomsnittlig norsk aksjefond nyttårsaften 1969, vil disse være verdt 40 153 kroner i dag, viser tall fra Verdipapirfondenes forening. Tusen kroner i globale fond ville ha økt til 20 228 kroner. Til sammenligning ville tusenlappen ha økt til 8198 kroner dersom du satte den inn i bank. Det er imidlertid stor forskjell på fond. Noen er gode, andre dårlige. Det lønner seg å velge forvalter med omhu, sier Bergo. Mister pensjon Det er svært viktig at folk tar pensjonssparing på alvor. Mye tyder nemlig på at verdien av de varslede reduksjonene i folketrygden er større enn verdien man får fra OTP. Vinnerne i det nye pensjonssystemet er de som forstår at de må ha et bevisst forhold til forvaltning av pensjonspengene, sier hun. Nordmenns interesse for fondssparing er allerede oppadgående. På under ti år har antall spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond økt fra et par tusen til 581 000, viser en fersk undersøkelse Verdipapirfondenes forening har gjort om spareavtaler.