Renten øker med 0,25 prosent

Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis i små og ikke hyppige skritt mot et mer normalt nivå. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 2/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 2¾ - 3¾ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 1. november, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Kapasitetsskranker og mangel på kvalifisert arbeidskraft utgjør en stadig større utfordring i flere virksomheter. Samtidig er inntjeningen i foretakene svært god. Skatteinngangen til kommunene har økt betydelig. Husholdningene og foretakene låner fortsatt mye. Eiendomsprisene stiger markert, og byggeaktiviteten er høy. Det er god vekst hos våre handelspartnere, og flere land har satt opp styringsrentene. Disse forholdene taler for en høyere rente. Samtidig er den underliggende konsumprisveksten fortsatt lav. Prisene på klær og sko falt overraskende mye i juli. Ulike indikatorer på underliggende prisvekst ligger fra knapt 1 prosent til opp mot 1¾ prosent, og det er sterk vekst i energiprisene. Kronekursen har svekket seg noe den siste tiden, men er fortsatt ganske sterk. Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake mot målet og forankre inflasjonsforventningene tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Det er sannsynlig at fortsatt høy vekst i produksjon og sysselsetting vil føre til at inflasjonen etter hvert tar seg opp. Renten vil derfor bli satt slik at pengepolitikken gradvis blir mindre ekspansiv. Strategien fra inflasjonsrapporten og ny informasjon taler samlet for at renten økes ved dette møtet. Utsiktene fremover og risikofaktorer Analysene i Inflasjonsrapport 2/06 var basert på at renten gradvis bringes tilbake mot et mer normalt nivå. I første halvår ble renten økt to ganger med 0,25 prosentenheter. Det er utsikter til at renten vil øke videre i om lag samme takt. I inflasjonsrapporten anslås kapasitetsutnyttingen å øke i år og neste år. Dette vil medvirke til at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp og være nær målet på 2,5 prosent på tre års sikt. En gradvis økning i renten vil bidra til å dempe veksten i etterspørselen etter varer og tjenester og i kreditt og boligpriser. I inflasjonsrapporten ble det pekt på at fortsatt sterke vridninger i importmønsteret, sterk kronekurs og høy konkurranse innenlands kan bidra til at prisveksten blir lavere enn ventet. Det ble også pekt på risikoen for at en lang periode med lav realrente kan medføre at veksten i produksjon og sysselsetting tiltar og at pris- og kostnadsveksten blir høyere enn anslått. Høy oljepris kan få sterkere effekt på konsumprisene enn vi har sett så langt. Sterkere prisimpulser fra handelspartnerne kan i tillegg slå ut i høyere importert prisvekst enn ventet. Utviklingen siden forrige rentemøte gir samlet sett ikke grunnlag for å endre utsiktene for inflasjon og produksjon eller vurderingen av risikofaktorene.