Søndag åpnet den mye omtalte Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen på Grønland i Oslo. Med plass til 2.500 mennesker i bønn er den en av Nordens største moskeer.
Over ti år er gått siden planleggingen startet. Åpningen ble en pakistanskinspirert folkefest, og forløp uten innslag av bråk, som det siste halve året har kastet en skygge over moskeen. Dette er en dag vi har ventet lenge på. Dette er en historisk dag. I tillegg til å være en moské skal bygget være et islamsk kunnskapssenter for alle som er interessert i å lære om islam. I samarbeid med Røde Kors vil det også bli arrangert leksehjelp for barn i de nye lokalene, sier generalsekretær i styret Imran Shahid til NTB. Gjennom sang og talekor ble profeten Mohammed hyllet før Riaz Hussain Shah som er en av de øverste muslimske lederne i Pakistan offisielt åpnet bygget ved å klippe over et bånd. Moderne arkitektur Moskeen framstår som moderne, men elegant med mye rustfritt stål og glass.I det store bønnerommet som er hovedrommet er mehraben som skal vise bønneretningen til Mekka, sentral. I taket henger det en fargerik lysekrone fra Hadeland Glassverk, gulvet er dekket av tepper fra Syria. Kvinnene har en egen avdeling på galleriet i det store bønnerommet. Derfra kan de følge med på hva som skjer under via to store TV-skjermer. I tillegg er det rom hvor man kan vaske seg før bønn, små leiligheter til utenlandske gjester og kontorer. Lang vei Dette er en gledens dag for menigheten, men veien fram til en ferdig moské har vært lang. Arkitekt Andreas Wiese fra Pride Architects har ledet prosjektet med byggingen siden 1994. Han forteller at de har måttet gå flere runder med Plan- og Bygningsetaten før den ytre fasaden møtte kravet om å skli naturlig inn i miljøet. Problemer med finansieringen førte også til at arbeidet ble satt på hold en stund. Totalt har bygget kostet nærmere 93 millioner kroner og er finansiert gjennom lån og egenkapital fra menighetens medlemmer. Vi søkte lån hos ni banker før vi endelig fikk tilslag hos DNB, forteller Wiese. Interne stridigheter Det største problemet har likevel vært de interne stridighetene i menigheten. 3. mars i år ble fire personer sendt til legevakta etter at sju personer utstyrt med kniv og balltre tok seg inn i moskeen under fredagsbønnen, og gikk til angrep på menn i bønn. Vi i det muslimske miljøet har fryktet at noe slik kunne skje. En flere år gammel maktkamp innad i moskeen har gjort at styret har ekskludert flere medlemmer. Det har vært gjort forsøk på å megle, men disse har mislyktes, og det har ført til at to fraksjoner står steilt mot hverandre, sa Mohammad Sharif til NTB etter hendelsen i mars. Han er ansvarlig redaktør i det politisk og religiøst uavhengige magasinet Qiadat. 6. juni ble det bråk igjen. Rundt 100 personer fra de forskjellige fraksjonene av menigheten var involvert i bråk etter at en mann brøt besøksforbudet til moskeen, men det kom aldri til håndgripeligheter. Under åpningen søndag gikk imidlertid alt fredelig for seg. Politiet var til stede utenfor bygningen under åpningen. Vi er her for å være synlige på grunn av historien rundt moskeen, men alt har vært rolig i dag, opplyser politiet ved Grønland politistasjon.
