Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis i små og ikke hyppige skritt mot et mer normalt nivå. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 1/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 2¼ - 3¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 29. juni, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. I tråd med strategien har det vært utsikter til en renteøkning på rentemøtet i mai eller juni. Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Sysselsettingen vokser raskere og arbeidsledigheten har falt mer enn anslagene i forrige inflasjonsrapport tilsier. Vi ser nå tegn til kapasitetsskranker i flere virksomheter. Lønnsoppgjørene så langt kan tyde på at lønnsveksten som ventet blir noe sterkere i år enn i 2005. Veksten i kreditt og boligpriser er høy. Det er utsikter til at rentene settes videre opp hos våre handelspartnere. Den underliggende konsumprisveksten er fortsatt lav, og kronekursen har styrket seg de siste månedene. Utsiktene for inflasjonen påvirkes samtidig av prisoppgangen på en rekke råvarer. Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake mot målet og forankre inflasjonsforventningene tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Det er sannsynlig at fortsatt høy vekst i produksjon og sysselsetting vil føre til høyere pris- og kostnadsvekst, men det kan ta tid. Renten vil derfor bli satt slik at pengepolitikken gradvis blir mindre ekspansiv. Avveiingen taler samlet sett for at renten økes ved dette møtet. Utsiktene fremover og risikofaktorer Analysene i Inflasjonsrapport 1/06 var basert på at renten gradvis bringes tilbake mot et mer normalt nivå. I rapporten var det utsikter til at inflasjonen etter hvert ville ta seg opp og være nær målet på 2,5 prosent på tre års sikt. Kapasitetsutnyttingen i økonomien ble anslått å øke de neste to årene. En videre renteøkning vil etter hvert stabilisere veksten i produksjon og sysselsetting, slik at kapasitetsutnyttingen i økonomien vil avta. Det vil dempe oppgangen i inflasjonen. Sysselsettingen har i det siste steget mer enn anslått, og ledigheten fortsetter å falle. Samtidig øker sykefraværet på ny. Tilgangen av arbeidskraft fra andre land veier trolig ikke lenger opp for økningen i sykefravær og antall trygdede. Øvrig informasjon bekrefter at det er høy aktivitet i norsk økonomi. Lønnsomheten i bedriftene er god, og ordretilgangen er sterk i industrien og i bygge- og anleggssektoren. Kredittveksten tiltar raskt for bedriftene og holder seg svært høy for husholdningene. Boligprisveksten er fortsatt høy. Aksjekursene har riktignok falt den siste tiden, men det må ses i lys av at det har vært en kraftig vekst i aksjemarkedene de siste årene. Det er så langt ikke utsikter til at uroen i finansmarkedene vil få vesentlige negative virkninger for den økonomiske veksten hjemme og ute. Den underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE holder seg lav. Samtidig har kronen styrket seg merkbart. Ulike mål for underliggende inflasjon gir forskjellig prisvekst. Tolvmånedersveksten i disse målene varierte mellom 1 og 1¾ prosent i april. Mens de innenlandske prisene har vært noe lavere enn ventet, har prisene på importerte konsumvarer vært litt høyere enn ventet. I inflasjonsrapporten ble det pekt på at fortsatt sterke vridninger i importmønsteret og økt konkurranse innenlands vil kunne bidra til at prisveksten blir lavere enn ventet. Det ble også pekt på risikoen for at en lang periode med lav realrente kunne medføre at veksten i produksjon og sysselsetting tiltar og at pris- og kostnadsveksten blir høyere enn anslått. Det er ikke vesentlige endringer i vurderingene av usikkerheten fremover.
