Mulig streik i offentlig sektor fra 24. mai

Med en times mellomrom møttes partene i statsoppgjøret og kommuneoppgjøret på Riksmeklingsmannens kontor tirsdag. De fire hovedsammenslutningene som forhandler, er LO, Unio, YS og Akademikerne, og Kommunenes Sentralforbund og staten er motpart. De har felles meklingsfrist og meklingen vil skje mer eller mindre parallelt. Avstanden er stor på flere områder, sier meklingsmann Dag Nafstad, som leder meklingen for 400.000 ansatte i kommunesektoren. Vi er nå enige om videre framdriftsplan og har tre uker på oss, sier han til NTB. Nafstad opplyser at hele forhandlingsdelegasjonen skal møtes igjen mandag 15. mai og fortsette meklingen hele den uken. Fristen er tirsdag 23. mai. Brøt forhandlinger Unio Kommune og LO Kommune brøt forhandlingene med Kommunenes Sentralforbund (KS) i forrige uke, fire dager før forhandlingsfristens utløp. KS valgte da å bryte med de to gjenværende organisasjonene, YS og Akademikerne. Det er stor avstand, sier Unio Kommunes forhandlingsleder Helga Hjetland som anklager KS for å rasere lærernes avtaleverk. KS vil blant annet endre avtalen om arbeidstid og fjerne flere sentrale bestemmelser. Helga Hjetland har stor tiltro til meklingsmann Dag Nafstad, men understreker at han får en svært krevende jobb. Forhandlingsleder for LO Kommune Jan Davidsen håper på enighet gjennom mekling og mener det er en stor utfordring å finne en helhetlig løsning tilpasset alle yrkesgrupper. Vi vil se økonomiske krav i sammenheng med de øvrige krav, sier han. Per Kristian Sundnes, forhandlingssjef i KS, understreker at skolesektoren er en spesiell utfordring. Vi ønsker et lønns- og arbeidstidssystem med større frihet til lokale løsninger, og det er tungt og vanskelig å innføre nye prinsipper, sier han. Lønnskrav I statsoppgjøret står striden om lønn, og her står partene langt fra hverandre. LO, Unio og YS krever en lønnsvekst på 4,75 prosent, mens Akademikerne krever 5 prosent. Statens tilbud er 3,1 prosent. Det blir en krevende mekling. Hovedproblemet ligger i økonomien, hvordan de økonomiske rammene skal være og hvordan pengene skal fordeles mellom de ulike gruppene, sier riksmeklingsmann Svein Longva til NTB. Unio Stats forhandlingsleder Arne Johannessen bekrefter at det er stor avstand. Grunnen til vårt lønnskrav er et dokumentert etterslep i forhold til privat sektor over flere år, spesielt i 2005. Da hadde vi 0,6 prosent dårligere lønnsutvikling enn ansatte med høyere utdanning i privat sektor, og det kan ikke vi leve med, sier Johannessen. Det kommer ikke på tale å innfri et så høyt lønnskrav. En veldig høy lønnsvekst i offentlig sektor vil føre til mindre velferd, sier statens personaldirektør Jørn Skille til NTB. Han mener lønnsforskjellen mellom ansatte i privat og offentlig sektor ikke er så stor hvis man ser den over en tiårsperiode. Slik krav og tilbud ligger på bordet i dag, ser det ikke lyst ut. Det kan bli konflikt, sier lederen i LO Stat Morten Øye. Statsoppgjøret omfatter 120.000 ansatte, og vanligvis tas 10 prosent av arbeidstakerne ut i det første streikeuttaket.