Vår felles fremtid forfaller

Selv om rapporten først vises frem i sin helhet gjennom et webinar onsdag morgen, er allerede en del av tallene som skal presenteres kjente. Ifølge VG trengs det 3.200 milliarder kroner til å få landets veier, jernbane, offentlige bygg og vann og avløp samt annen viktig infrastruktur opp på et godt nok nivå. Dette er enorme summer, og tall så store at de er vanskelig å ha et reelt forhold til.

Samtidig går totalen i feil retning. Ved forrige fremleggelse, tilbake i 2015, var totaltallet på 2.600 milliarder kroner. Det har dermed vært en betydelig økning, og langt flere milliarder trengs nå til for å komme dit vi ønsker og bør være, enn for bare få år siden. RIF peker på to momenter som i stor grad påvirker dette; inflasjonen og et stadig tøffere og våtere kima får mye av skylden. Inflasjonen vil selvsagt prege utviklingstall som dette, men det er definitivt også viktig å se på hva klimaendringene vil gjøre med vår felles infrastruktur. Et stadig våtere og villere klima vil utfordre mange elementer for oss, ikke minst vår infrastruktur. Veiene, jernbanen og også våre bygg vil få redusert kvalitet og levetid om vi ikke ruster disse anleggene og byggene for fremtiden. De må gjøres mer robuste, både for å unngå raske nedstengninger og den mer langsiktige slitasjen på eksiterende anlegg. Det betyr at vi både må forsterke og forbedre det vi allerede har bygget, men også se til at det som nå skal realiseres bygges for en fremtid som vil stille andre krav og ha andre behov enn det som tidligere er bygget.

Tradisjonelt har vi vært altfor lite flinke til å ta vare på det vi har bygget. Det har vært, og er ofte fortsatt slik, at det er mer stas å bevilge penger til å sette i gang utbygginger av nye prosjekter enn å bevilge penger til å ta vare på det vi allerede har bygget og benytter oss av hver eneste dag. Det er ofte slik at om ting fungerer noenlunde normalt, så ofres det ikke så mye tanker på hvordan vi kan ta bedre vare på våre verdier eller hvordan planlegge for tidene som kommer. Der er en tankegang som må endres, og som heldigvis også delvis har endret seg de senere årene. For det er ikke helsvart. Det brukes stadig mer penger på å ta vare på vår felles infrastruktur, og det er selvsagt meget viktig. Men det er dessverre ikke nok. Om man ser på utviklingen trengs det langt flere ressurser til om vi skal komme nærmere å få en god nok totaltilstand på hva vi har rundt oss, og som vi er så avhengige av hver eneste dag. Det viser RIFs nye State og the Nation til fulle. Forfallet øker, og det blir stadig vanskeligere å ta igjen forspranget forfallet har på oss. Dette er store tap for hele Norge, og det er vår felles formue og vår felles fremtid som forfaller. Det kan vi ikke sitte og se på.

Vi håper nå både politikerne, men også opinionen rundt oss, virkelig ser utfordringen som er i ferd med å bygge seg opp, og som bare vil forsterke seg ytterlige om det ikke tas ytterligere tak. Det må bli langt mer populært å vedlikeholde det vi har og ikke bare tenke på hva som skal bygges nytt. Det vil virkelig bli dyrt for oss alle om vi skal spare mer på disse utgiftene fremover. Oljefondet er ”bare” på 11.000 milliarder kroner. Det forsvinner raskt om vår felles formue forsømmes på denne måten. Det er tross alt mange utgifter fondet skal bidra til å dekke i tiårene fremover, og ikke bare vår viktige infrastruktur.