Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om Norges klimamål
* Norge meldte i februar 2020 inn et skjerpet klimamål til FN. Det nye målet er at utslippene av klimagasser skal kuttes med 50–55 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
* Klimamålet skal nås i samarbeid med EU.
* EUs gjeldende mål er et kutt på 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030, men EU-kommisjonen har foreslått å skjerpe dette til 55 prosent.
* EU har også et mer langsiktig mål om klimanøytralitet innen 2050, med unntak for Polen. Også Norge har et mål om klimanøytralitet innen 2050.
– Det er det grundigste så langt, sier Aps energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide til NTB.
Han snakker om partiets budsjett for klimautslipp, som for fjerde år på rad skal legges fram sammen med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.
Det som er nytt denne gangen, er at dokumentet er tilpasset et nytt utslippsmål. Årets klimabudsjett skal vise vei til utslippskutt på 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.
– Det er mer detaljert, og i tillegg er det mer ambisiøst, fastslår Eide.
– Meg bekjent er vi det første partiet som gjør dette. Men i framtida bør det bli standard, også for regjeringen, sier han.
Ikke-kvotepliktig sektor
I arbeidet med klimabudsjettet har Arbeiderpartiet spesielt gått inn i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, det vil si de utslippene som ikke er dekket av EUs kvotesystem ETS.
Ikke-kvotepliktig sektor dekker blant annet transport, landbruk, avfall og bygg.
Det gjeldende målet for ikke-kvotepliktig sektor er et utslippskutt på 40 prosent innen 2030, da sammenlignet med 2005-nivå. Hvis dette skal skjerpes til 55 prosent, har Klima- og miljødepartementet beregnet at utslippene må kuttes med 33 millioner tonn samlet sett over tiårsperioden fra 2021 til 2030.
Dette vil Arbeiderpartiet ikke bare oppnå, men overoppfylle.
I utslippsbudsjettet setter partiet derfor opp en smørbrødliste over tiltak som skal gi anslagsvis 34,29 millioner tonn i kutt.
Klimakur 2030
Åsmund Aukrust, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget sammen med Espen Barth Eide, gjør det klart at Arbeiderpartiet ser for seg at disse kuttene skal tas nasjonalt.
– Og jo tidligere vi gjør det, jo bedre. Vår frykt er at dette bare blir forskjøvet lenger fram mot 2030, advarer han.
Mye av det Arbeiderpartiet foreslår, er hentet fra den store utredningen Klimakur 2030. Men Arbeiderpartiet trekker også fram tiltak som kan gi utslippskutt innenfor den kvotepliktige sektoren.
Noe av det partiet vil ha på plass, er:
* En økning i CO2-avgiften på 10 prosent årlig til 2030, med unntak for CO2-avgiften på bensin og diesel, som skal økes med 5 prosent årlig til 2025.
* Fangst og lagring av CO2 fra Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortums avfallsanlegg i Oslo.
* På sikt vil Ap også ha på plass fangst og lagring av CO2 fra avfallsanlegg i Bergen og Trondheim.
* Innfasing av lav- og nullutslippsteknologi på ferjer, hurtigbåter og i havbruksnæringen.
Nyindustrialisering
Arbeiderpartiet har i lang tid strevd med interne splittelser i klimapolitikken, og spesielt fagbevegelsen har holdt igjen.
Men i det nye klimabudsjettet fastslås det at det er «nyindustrialisering» som er veien framover nå.
Det betyr satsing på fangst og lagring av CO2, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Som eksempler trekker Arbeiderpartiet fram energiforsyning på Svalbard med hydrogen produsert ved hjelp av fornybar kraft i Finnmark og bruk av hydrogen i prosessindustrien i Mo i Rana.
– Vi som er glad i både klima og arbeid, kan med stadig større selvsikkerhet si at vi med en aktiv næringspolitikk kan score høyt på både det å skape jobber og det å kutte utslipp, sier Eide.
– Det blir etter hvert stadig enklere å forklare, sier han.