Takene er ikke det de engang var

Byggets femte fasade, og ofte den delen av bygget som får minst oppmerksomhet og omtales som byggets glemte fasade, får en stadig mer fremtredende rolle i byggene våre - for takene er ikke det de engang var.

Takene på våre større bygg fikk tidligere veldig lite oppmerksomhet. Var de dette, var det nok. Slik er det ikke lenger. Takene representerer store felter som stadig flere nå ser nytten i å ta i bruk. Det er flere årsaker til dette. Langt flere ser nå takene som en for stor del av bygget til å stå uutnyttet. Prisene går stadig oppover, som gjør at man ønsker å benytte så mye av byggene som mulig. Samtidig blir det stadig trangere rundt oss i byene og regionsentrene, som gjør at tomene blir mindre og man ser setter nye muligheter for å plassere ulike installasjoner. Dessuten har selvsagt den teknologiske utviklingen medført at vi nå i større grad en tidligere faktisk har muligheter til å kunne ta i bruk takene på en annen måte enn tidligere.

Først i en slik utvikling ble takene benyttet til å plassere ut ulike tekniske installasjoner, for eksempel ulike ventilasjonsløsninger. Snart begynner flere å benytte deler av taket til oppholdssteder for brukerne, enten det var boliger eller næringsbygg, og snart vokser det frem stadig mer avanserte terrasseløsninger og deretter med ulike grønne løsninger. Nå bygges det knapt et bygg i de større byene uten at de flatene takene utnyttes i stor grad. Dette er selvsagt positivt, og gjør at vi kan utnytte bygningsmassen langt bedre, og ikke minst vil dette gi en ekstra dimensjon for brukerne av bygget og innimellom også for nabolaget.

Nå er det takhager og parker som gjelder. Det er ikke snakk om et grønt dekke, men avanserte installasjoner med en rekke ulike løsninger som er ment å gi en spesiell opplevelse. Og når du får mulighet til å vandre i en park på toppen av høyt bygg med utsikt over hele byen gir det opplagt en spesiell opplevelse. I Oslo er utbyggerne i ferd med å utarbeide en spesiell løsning på bygget Økern Portal. Her skal man bygge det som skal være Nord-Europas største takhage. Håpet er at dette skal bli et sted hvor folk kan gå på søndagstur og dyrke egne grønnsaker i parsellhagene. Det jobbes også for at barnehager og skoler kan komme hit for utflukt og undervisning. Takarealet på dette bygget er på syv mål, og 4.000 kvadratmeter består av spiselige vekster. Her skal det også etableres bikuber, serveringssteder samt en egen løpebane. Dessuten vil arealet også bli tilgengelig for nærområdet - og ikke bare brukerne av bygget.

Men det er ikke bare grønne takløsninger vi nå ser. Det finnes en rekke andre muligheter, og ikke minst kombinasjonsløsninger. Taket er selvsagt et perfekt sted for å installere solceller, noe mange også har gjort i stor grad. Takene kan brukes til fordrøyningsanlegg, i stedet for å bygge store anlegg ved siden av bygget på bakken – og vi ser løsninger med egne fotballbaner og basketballbaner eller andre idrettsanlegg installert på takene. Taket kan også brukes til markedsføring Det er egentlig bare fantasien som setter grenser, og her får vi nok se mange spenstige innslag fra både arkitekter og avanserte ønsker fra stadig mer fremoverlente byggherrer. Da er det selvsagt opp til resten av verdikjeden å være med på utviklingen videre. Det stiller ikke minst krav til de som skal gjøre takjobbene. For det å bygge et stort tak med denne typen løsninger er noe annet enn å etablere et vanlig tak. Her er det ikke minst også viktig at de ulike ansvarsforholdene er avklart. Det skal derfor bli spennende å se den videre utviklingen innen dette feltet – men sørg for å holde tett da.