Johannes Rasmussen (t.h.) og Trond Magnar Unhammer.

Innlegg: Enkle grep for å redde byggenæringen og klimaet

Ringvirkningene fra Covid-19-krisen kan sette dype spor i byggenæringen. Med få og enkle grep kan vi stimulere til ny aktivitet, og samtidig få fart på det grønne skiftet.

Innlegg av:

Markedsdirektør Johannes Rasmussen i NorDan Gruppen AS og administrerende direktør Trond Magnar Unhammer i Nordan AS.

Aktiviteten i boligmarkedet i første halvår har aldri vært lavere, viser ferske tall fra Boligprodusentene. Tusenvis av arbeidsplasser er rammet i en av Norges viktigste næringer, bygg- og anlegg. I gjennomsnitt blir det bygget omlag 28.000-29.000 nye boliger i Norge i året. I år forventer Boligprodusentene at det vil bli igangsatt 4.000 - 10.000 færre boliger – selv om det er stor usikkerhet knyttet til tallene som følge av den siste tids oppblomstring av koronasmitte.

Fellesforbundet var tidlig på banen og etterlyste politiske tiltak og krisepakker for å holde hjulene i gang. Fellesforbundet fryktet massepermitteringer blant de 240.000 ansatte i byggenæringen ettersom aktiviteten er kraftig redusert; det kommer inn færre nye bestillinger av prosjekter, og planlagte oppdrag er blitt lagt på is.

Selv om nybolig salget i juni viste en svak bedring, er situasjonen likevel alvorlig for industribedrifter og leverandører som er avhengig av at nye prosjekter blir igangsatt. Hva kan gjøres for å stimulere til ny vekst? Det vil være avgjørende å igangsette tiltak som treffer bredden, og som raskt kan bidra til å snu den negative utviklingen.

Eksisterende bygg må på dagsorden
Vårt hovedanliggende er å rette oppmerksomheten mot det store antall eksisterende bygg; offentlige og private – som faktisk utgjør 99 prosent av den totale bygningsmassen i Norge. Vi i lang tid undret oss over at kompliserte, sammensatte produktløsninger for det grønne skiftet har fått så stor oppmerksomhet, mens enkle grep som ikke har høye vedlikeholdskostnader, men lang levetid, og stor klimaeffekt ofte blir uteglemt.

Boligprodusentenes Forening har foreslått tiltak for å sikre nybygg og boliger, ved blant annet å øke utlånsrammen fra Husbanken til 25 milliarder kroner. I tillegg blir det foreslått å etablere en forsikringsordning for usolgte leiligheter som gjør det tilstrekkelig med 30 prosent forhåndssalg for byggelån. Dette er fornuftige tiltak som kan bidra til økt aktivitet.

Innenfor nybygg og boliger er det innført strenge miljøkrav med Passivhus standard som skal sørge for et langt lavere energibehov ved å bygge smartere med ekstra varmeisolasjon og gode vinduer og dører. Svakheten ved dagens system er at det ikke foreligger et standard regelverk for renovering og vedlikehold av eksisterende bygg.

ROT-fradrag og Enova
Tilbake i 2015 konkluderte Finansdepartementet med at det ikke ville være formålstjenlig å innføre skattefradrag på tjenester innenfor rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT-markedet). I Sundvolden-erklæringen fra regjeringen Solberg ville man vurdere et ROT-fradrag i Norge – etter modell fra Sverige. NorDan Gruppen har gode erfaringer med dette fra det svenske markedet. En slik ordning vil kunne stimulere til økt sysselsetting og mindre svart arbeid, og det vil være fornuftig å vurdere dette på nytt. Virke har også tatt til ordet for å innføre et slikt skattefradrag for rehabiliterings- og oppussingstjenester etter svensk modell.

Nye miljø og energistandarder for eksisterende bygg – og boliger bør komme på plass. Dette kan gi store energi- og kostnadsbesparelser for samfunnet. Vi snakker om å redusere energiforbruk og CO2-utslipp ved å stille dokumenterte passiv-krav til isolasjon for blant annet vinduer og dører.

NorDan leverer årlig 500.000 kvadratmeter vinduer og dører til det norske markedet, hvorav omlag 50 prosent går til ROT-markedet. Gjennomsnitts energinivå ved utskiftning til nye vinduer innen ROT markedet kan enkelt reduseres med en U- verdi på 0,5, en betydelig energieffektivisering (måleenheten for vinduers varmetap kalles U-verdi). I løpet av 30 år, som normalt er vinduers forventede levetid, tilsvarer dette energiforbruket til om lag 18.000 husstander – altså en middels stor norsk by. Med samme regnestykket oppnår man en besparelse på hele 43 millioner kg CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer utslippet fra 10.000 tur-retur reiser med bil fra Lindesnes til Nordkapp.

I Norge står bygg for om lag 40 prosent av all energibruk. Energieffektive bygg er derfor viktige i et bærekraftig energisystem, og regjeringen har fastsatt en målsetning om å realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. For å nå dette målet må vi i langt større grad konsentrere oss om eksisterende bygninger.

NorDan er opptatt av grønne løsninger som gjør bygg- og boliger mer klima smarte. Det handler om å innføre tiltak som forlenger levetiden på bygg. Som å bygge med mer miljø- og klimavennlige materialer slik at byggene blir mer sirkulære. Enova bør vurdere å innføre enklere og bedre støtteordninger for privatpersoner og offentlige bygg. Det kan bidra til å sette fart i den grønne omstillingen. Det er overraskende at ENOVA ikke gir støtte til investeringer i forhold til å skifte til nye vinduer og dører med lavenergi eller passiv standard, selv om de anbefaler dette tiltaket på det sterkeste.

Vinduer står for hele 40 prosent av energitapet i en bolig, og bygge bransjen for ca. 15 prosent av Norges klimagassutslipp. Ved å innføre miljøkrav til vinduer og dører i eksisterende bygg, så vil miljøgevinsten være betydelig. EU har innført en Green Deal, hvor rehabilitering av bygg er kjernen. Som et tiltak i koronakrisen har EU doblet den årlige andelen av renovering av eksisterende bygg. Over 200 millioner boliger og bygg skal pusses opp og energieffektiviseres de kommende årene.

Selv om det er enkelte lysglimt i de siste tallene fra Boligprodusentene, er det lang tid før aktiviteten i markedet er tilbake til normalen. Når fallet innen nybygg og boliger går drastisk ned, så blir det desto viktigere å rette blikket mot den eksisterende bygningsmassen.

Vi kan bruke Covid-19-krisen som en mulighet til å innføre tiltak som treffer denne sektoren raskt og effektivt. Det handler ikke bare om å skape ny vekst i en krisetid. Det handler vel så mye om å skape langvarige, økonomiske og miljømessige endringer som er til det beste for samfunnet på lang sikt.