Innlegg: Korona som klimakur for en kriseutsatt bransje

Bygg- og anleggssektoren har stor betydning for at Norge skal nå sine klimamål. For å begrense den globale temperaturstigningen må store utslippskutt på plass. Både norske myndigheter og EU varsler nå en politikk med klimatiltak som vil påvirke bygg- og anleggsektoren vesentlig.

Tidligere i år overleverte Miljødirektoratet utredningen Klimakur 2030 til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Klimakur er en analyse over potensialet for å redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Hele 60 forskjellige tiltak er analysert og kostnadsberegnet. Bygg- og anleggssektoren er viet overraskende lite oppmerksomhet, men berører blant annet offentlige innkjøp og elektrifisering av maskinparkene.

Samtidig er The European Green Deal lansert – som av flere blir pekt på som en motor for Europas gjenreisning etter pandemiproblemene. Samtlige europeiske statsråder argumenterer nå for å bruke European Green Deal som en mulighet til å gjenoppbygge økonomien, ikke kun gjøre den grønnere. Bygg- og anleggssektoren er spesielt adressert, ikke minst når det gjelder materialbruk, energieffektivisering av bygg og avfallsforebygging. Det forventes en egen plan for sirkulærøkonomi i denne sektoren med krav som utvilsomt vil tilfalle Norge om den impelementeres i EU.

Etter mange år med boligprisoppgang, ekspansiv finanspolitikk og tykke ordrebøker går bygg- og anleggsbransjen mer usikre tider i møte. Nylig rapporterte Rådgivende ingeniørbedrifter om omsetningsfall, lavere ordrereserver og stor pessimisme. Det er en god temperaturmåler, ettersom det er rådgiverne som er posisjonert først i verdikjeden.

De bedriftene som er best på å kutte kostnader nå, vil komme styrket ut senere med hensyn til både lønnsomhet og å tilfredsstille fremtidige miljøkrav. Et eksempel er kundene til Looping – som benytter seg av ombruksemballasje på entreprenørmodulene i stedet for engangsemballasje. Ikke bare reduserer kundene mengden plastavfall med flere tonn i året, men de reduserer også tiden som går med til kranløft, transport og logistikk. Disse besparelsene betyr økt ressurseffektivitet og bedre miljøregnskap, en vesentlig konkurransefordel i en bransje som kjemper om viktige marginer.

Strenge miljøkrav står på trappene. For en svært utsatt bransje ser det ut til at korona blir bygg- og anleggsbedriftenes egen klimakur. Når milliarder av kroner forsvinner fra topplinjen blir mange virksomheter tvunget til å tenke på hvordan de kan opprettholde samme output, men med redusert ressursbruk. Ironisk nok er mindre sløsing bærebjelken i den sirkulære økonomien, som nå kan åpenbare seg for norsk industri som en kriseløsning med langsiktige gevinster heller enn et overskuddsprosjekt som lå 5 år frem i tid. Hvem vet, kanskje noen av løsningene allerede finnes rett foran nesen din.