I fem år har advokatparet kranglet med NSW om dette annekset - nå er arkitekten dømt for grov uaktsomhet

Det er en pikant tvist som fikk sin foreløpige ende i Borgarting lagmannsrett 12. mai.

Det opprinnelige byggeprosjektet startet helt tilbake i 2002 da Bettina Banoun og Anders C. Ryssdal, begge velkjente advokater, inngikk en muntlig avtale med Narud Stokke Wiig MNAL AS (NSW) ved arkitekt Jørn Narud.

Avtalen gjaldt prosjektering og innhenting av offentlige tillatelser for oppføring av anneks med grunnflate på 50 kvadratmeter på Banoun og Ryssdals eiendom.

NSW søkte om ansvarsrett for prosjektering og kontroll av bygningsprosjektering 17. desember 2002. Det ble gitt rammetillatelse den 15. juli 2003.

I underetasjen er det en toroms hybelleilighet, mens det i overetasjen er en uisolert dobbelgarasje. Bygget er oppført i betong med utvendig steinkledning. Deler av bygget ligger under bakken, med terreng på to sider.

Avdekket fuktskader i 2015

I 2015 ble det imidlertid avdekket at annekset hadde fuktskader som nødvendiggjorde omfattende rehabilitering. Årsaken til skadene var bruk av innvendig isolasjon, som hadde medført at fuktig inneluft hadde lekket ut i konstruksjonen gjennom hull i dampsperren og kondensert på den kalde betongoverflaten.

I dommen vises det til at fuktigheten hadde hatt begrensede muligheter til å tørke ut, og det derfor over tid utviklet seg råte og sopp.

I 2017 avsa Oslo tingrett en dom der Jørn Narud og NSW ble dømt til å betale en erstatning på 2,2 millioner kroner til Banoun og Ryssdal, samt saksomkostninger på 645.170 kroner.

NSW: – Ikke byggetegninger

Jørn Narud og NSW anket saken til lagmannsretten. Den ankende parten mente at det ikke var grunnlag for erstatning, verken etter kontraktsrettslige regler eller regler om erstatning utenfor kontrakt.

«Det foreligger ikke brudd på det kontraktsrettslige profesjonsansvaret, og et eventuelt erstatningskrav er uansett tapt på grunn av for sen reklamasjon», står det blant annet som årsak til anken. NSW mener prosjekteringen hadde objektivt sett liten eller ingen skadeevne. NSW mener at arkitektens tegninger ikke ga uttrykk for hvordan de tekniske kravene til isolering av bygget skulle oppfylles.

«NSWs tegninger ga ikke uttrykk for hvordan de tekniske kravene til isolering av bygget skulle oppfylles. De var forutsatt brukt i en totalentreprise i henhold til NS 3431, der entreprenøren har et eget prosjekteringsansvar», presiserer den ankende parten i dommen. NSW mener det ikke var synbart eller påregnelig at entreprenøren i prosjektet ukritisk ville bygge etter tegningene.

Lagmannsretten fastslår at det ikke er bestridt at det er måten annekset har vært isolert på som er årsaken til fuktskadene.

«Flere av NSWs tegninger viste bruk av innvendig isolasjon og dampsperre», fastslår lagmannsretten i dommen. Det vises til at dette ifølge Narud berodde på at det var et bevisst estetisk valg at det ikke ble lagt opp til utvendig isolasjon.

NSW har anført i saken at de mener deres rolle ble innskrenket før byggingen ble påbegynt, slik at den videre prosjekteringen skulle være entreprenørens ansvar. Lagmannsretten fastslår på sin side at NSWs ansvar for prosjekteringen ikke ble innskrenket under gjennomføringen av prosjektet.

Større skadeomfang enn hva det kostet å bygge

Lagmannsretten mener at risikoen for denne måten å isolere på var velkjent i 2006, de tegningene ble utarbeidet, og at dette dermed var noe som NSW som en profesjonell arkitekt burde kjenne til. Retten mener det er illustrerende at skadeomfanget i saken er større enn hva det kostet å oppføre bygget.

Lagmannsretten konkludere med at NSW ikke har prosjektert bygget på en måte som overholdt faglige minstekrav.

«Dette er i seg selv tilstrekkelig til å konstatere brudd på profesjonsansvaret. Lagmannsretten tilføyer at profesjonsansvaret også kan innebære en plikt for arkitekten til å orientere om en risiko ved de forutsatte løsningene», står det i dommen.

Etter lagmannsrettens oppfatning har det ikke avgjørende betydning hvorvidt også entreprenøren burde ha reagert på isolasjonsløsningen og foretatt en nærmere vurdering av denne.

Grovt uaktsomt brudd på profesjonsansvaret

«I kraft av rollen som ansvarlig prosjekterende hadde NSW et selvstendig og overordnet ansvar for de løsningene som ble valgt og for å informere byggherren om den risikoen for fuktskader som forelå», presiseres det i dommen.

Lagmannsretten mener også at byggdetaljbladet ikke ble fulgt, er det sentralt moment for at det er utvist uaktsomhet. Det ble heller ikke benyttet preakseptert løsning som i seg selv oppfylte forskriftens krav til innemiljø.

Lagmannsretten konkluderer i saken med at NSW har begått et grovt uaktsomt brudd på profesjonsansvaret, og at det ikke er grunnlag for å redusere erstatningen etter skadeserstatningsloven § 5-1.

Dermed forkastes anken fra NSW, og NSW og Jørn Narud må betale saksomkostninger for lagmannsretten på 706.353 kroner, i tillegg til en erstatning på 141.820 kroner for merverdiavgift på saksomkostninger for tingretten.

NSW: – Overraskende

– Denne dommen er overraskende, sier styreleder Ole Wiig i NSW til Byggeindustrien. Det er han som uttaler seg i saken på vegne av arkitektfirmaet og Jørn Narud. Narud er også personlig stevnet i saken.

Wiig opplyser til Byggeindustrien at arkitektkontoret kun har utarbeider tilbudstegninger i anneksprosjektet.

– Vi jobbet med å få gjennomslag hos Byantikvaren for prosjektet og fikk det godkjent av i Plan- og bygningsetaten. Vi utarbeidet tilbudsteninger til en totalentreprise. Vi har aldri utarbeidet tegninger det skulle bygges etter, sier Wiig.

Wiig opplyser at da utbyggeren valgte entreprenør, fikk de beskjed om at det ikke lenger var behov for arkitekten fordi kostandene var for høye.

– Da dette kom opp i retten uttalte Banoun at hun ikke husket dette. Jeg synes det er påfallende at kjente advokater har så kort hukommelse, sier han.

– Retten støtter det hun sier?

– Dette går på formelle ting. NSW er et arkitektfirma som har holdt på i mange år og vi er heldigvis sjelden borti slike saker. I dette tilfellet har min partner forsøkt å være hjelpsom mot noen som bor i nabolaget, men vi ble tatt av jobben fordi vi kostet for mye. Som i dag lå vel vår timepris den gang på en fjerdedel eller femtedel av forretningsadvokaters. Vi burde kanskje formelt ha trukket oss fra hele jobben, men av hensyn til naboforholdene, har vi forsøkt å bistå så godt vi kunne, sier Wiig.

NSW nevner at siden de ble tatt av oppdraget, fikk de aldri utarbeidet arbeidstegninger som krevdes for å bygge.

Mener det juridiske har vunnet mot sunn fornuft

– Slik vi ser det, ender det da at det blir bygd feil, og blir i etterkant en krangel der det formelle juridiske vinner over sunn fornuft. Vi kom aldri i en situasjon der vi fikk anledning til å foreslå riktig byggteknisk isolasjonsløsning, sier styrelederen.

Det er klart at NSW ikke anker saken videre, og Wiig opplyser at det er arkitektkontorets forsikringsselskap som ga klarsignal til å prøve saken for lagmannsretten.

– De mente dommen i tingretten var urimelig, men vi ble dessverre ikke hørt og tar det til etterretning. Jeg vil gi skryt til forsikringsselskapet Gjensidige for at de ville prøve dommen, sier han.

Kritisk til advokatparet

Wiig er imidlertid ikke nådig i sin kritikk av de to toppadvokatene.

– Dette er et anneks på 50 kvadratmeter som kostet 2 millioner kroner å bygge, og da det ble oppdaget fuktighet, har det blitt en utbedringskostnad på 2,2 millioner kroner. Mens advokatutgiftene til å håndtere dette er på 2,6 millioner kroner. Det skandaløse er utviklingen i advokatsalærer hos forretningsadvokater, som nå fremstår som en trussel mot rettsikkerheten. De burde avholdt seg fra å bruke 2,6 millioner kroner av samfunnets ressurser på slike ting. Jeg stiller også spørsmål ved hvorfor det var nødvendig å stevne Narud personlig i denne saken. Det er NSW som selskap som ble engasjert til dette prosjektet på vegne av oppdragsgiverne, sier han.

Saken får ingen store økonomiske konsekvenser for NSW.

– Vi må dekke en egenandel i forsikringen. I stedet for å anke og krangle videre med advokater, vil vi heller bruke tiden vår på å være kreative og skape god arkitektur for samfunnet, sier han.

Banoun: - Tilbød forlik, men NSW avslo

– Vi er godt fornøyde med dommen både i tingretten og lagmannsretten, sier Bettina Banoun. Hun er selv partner i advokatfirmaet Wiersholm mens hennes mann Anders C. Ryssdal er partner i advokatfirmaet Glittertind.

– NSW mener du har dårlig hukommelse i denne saken?

– Det er en fremstilling arkitekten har forsøkt seg på i både tingretten og lagmannsretten uten hell. I dette prosjektet har arkitekten tegnet og fakturert i alle år, sier Banoun til Byggeindustrien.

Hun mener kjernen i saken er at NSW har unnlatt å gjennomføre en kvalitetskontroll på de tekniske løsningene.

– Når man tegner og utfører arkitekttjenester kan man ikke unnlate å gjennomføre kvalitetskontroll. Dette har ikke vært noen vennetjeneste, det har vært betalt fullt honorar. Arkitekten har vært på prosjektet før rammesøknadene, etter søknaden og underveis i byggeprosjektet og helt frem til ferdigattest og sto også som ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering. Dette følger av de tidsnære bevis og både tingretten og lagmannsretten har etter omfattende bevisførsel lagt til grunn dette, presiserer hun.

– Du er selv en anerkjent advokat. Prosjektet med grunnflate på 50 kvadratmeter har krevd mer i advokatsalær enn opprinnelig byggekostnad. Er dette vel anvendte penger for samfunnet?

– Nei, etter mitt syn burde arkitekt og forsikringsselskapet erkjent ansvar for arkitektens prosjekterte løsninger. Og særlig etter en god og grundig tingrettsdom burde saken ha vært stanset der. Men arkitekten og forsikringsselskapet valgte å anke. Derfor er det de som er årsaken til de høye advokatkostnadene, som har blitt dyrere enn selve hovedkravet. Totalkostnadene er blitt høye fordi de valgte å ikke ta ansvar for egne tegninger på et tidligere stadium, sier hun.

Banoun opplyser at hun og Ryssdal også foreslo et forlik på et beløp som var lavere enn tvistesummen på et tidligere tidspunkt.

– Dette forliket ønsket ikke NSW å inngå, sier hun.

Banoun fastslår at det mye omtalte annekset ble både fuktsikkert og bra til slutt.

– Estetisk var det veldig pent tegnet. Vi har også vært veldig fornøyd med bistanden fra arkitekten hele veien, helt frem til fuktproblemene ble avdekket, sier hun.