Koronaviruset: Dette trenger du å vite om permittering

Mandag denne uken vedtok Stortinget et tverrpolitisk forlik om endringer i permitteringsreglene – delvis som et lovforslag og delvis som en instruks til regjeringen. De delene av tiltakspakken som forutsetter lovendringer, ventes å bli andregangsbehandlet og tre i kraft torsdag 19. mars. Dette innebærer blant annet at arbeidsgiver kun betaler full lønn de første to dagene. Deretter betaler staten 18 dager med full lønn oppad begrenset til 6 G. Etter dette blir det dagpenger. Forliket medfører at dagpengene utgjør 80 prosent av lønn inntil 3G og deretter 62,4 prosent av lønn opp til 6G.

Etter de 18 dagene som dekkes av staten, kan permitterte arbeidstakere ha krav på dagpenger fra NAV. Dette gjelder i en periode på 26 uker over 18 måneder. Til arbeidstakere som er delvis permittert ytes graderte dagpenger. Hvis vilkårene for dagpenger er oppfylt, vil permitterte arbeidstakere motta 62,4 % av normal lønnsinntekt. Inntekt over 6G vil ikke regnes med. For inntekt under 3G har partiene på Stortinget blitt enige om at det ytes opp til 80 % av normal lønnsinntekt.

Når kan arbeidsgiver permittere ansatte?

For å permittere må arbeidsgiver ha saklig grunn. Dette kan for eksempel være ordrenedgang eller andre driftsforstyrrelser. Årsaken må være mangel på arbeid, eller andre forhold virksomheten ikke har kunnet forutse og planlegge for. Dersom arbeidsgiver ikke kan sysselsette de ansatte på en økonomisk forsvarlig måte, vil dette kunne gi grunnlag for permittering.

I forbindelse med spredningen av Koronaviruset må flere virksomheter stenge helt eller delvis. Dette kan skyldes pålegg gitt av myndighetene. I slike tilfeller vil vilkårene for permittering være oppfylt. Det vil også være saklig grunn for permittering dersom ansatte underlegges karantenerestriksjoner i et slikt omfang at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en forsvarlig måte for virksomheten. Videre kan det oppstå driftsmessige problemer som følge av Koronaviruset, for eksempel manglende vareleveranser. Bestillinger og oppdrag kan også stoppe opp og medføre arbeidsmangel. Slike forhold gir i utgangspunktet rett til permittering, fordi det har oppstått en reell midlertidig arbeidsmangel.

Permittering kan gjelde alle arbeidstakerne, eller bare enkelte arbeidstakere i virksomheten. Dersom permitteringene kun skal iverksettes ovenfor enkelte arbeidstakere må utvelgelsen være saklig. Etter hovedavtalen NHO-LO skal utvelgelsen som utgangspunkt gjøres på bakgrunn av ansiennitet. Dette kan imidlertid fravikes dersom det foreligger saklig grunn. Saklig grunn kan for eksempel være at kun én arbeidstakergruppe berøres av arbeidsmangelen. For øvrig må virksomheten vurdere hvilke funksjoner som bør opprettholdes i permitteringsperioden. Utvelgelsen skal foretas ut fra en helhetsvurdering av alle relevante faktorer.

Arbeidsgiver må også vurdere om den enkelte arbeidstaker skal permitteres helt eller delvis. Også denne vurderingen må være saklig begrunnet.

Hvilke arbeidstakere kan permitteres?

Utgangspunktet er at alle arbeidstakere kan permitteres. Arbeidstakere i oppsigelsestid kan imidlertid ikke permitteres. Arbeidstakere som etter at oppsigelsestiden er utløpt benytter seg av retten til å stå i stilling i forbindelse med saksanlegg, kan permitteres såfremt permitteringsgrunnen er en annen enn oppsigelsesgrunnen.

Ansatte i karantene

Ansatte i karantene kan også permitteres. Disse vil ha tilsvarende rettigheter som andre permitterte arbeidstakere. Er man i karantene som følge av sykdom, vil reglene for sykemeldte arbeidstakere gjelde.

Permittering av sykemeldte

Også sykemeldte arbeidstakere kan permitteres. Hvilke ytelser arbeidstaker har krav på avhenger av om sykemeldingen skjedde før permitteringen ble iverksatt eller i etterkant. Arbeidsgiver har ingen plikt til å betale sykepenger under permittering, uavhengig av om arbeidsgiverperioden for sykepenger er løpt ut.

En arbeidstaker som ble sykemeldt før permitteringen vil kunne ha krav på sykepenger fra NAV. Dette gjelder selv om arbeidsgiverperioden ikke er utløpt på det tidspunktet permitteringen iverksettes. Når sykemeldingen opphører, vil arbeidsgivers lønnspliktperiode inntre. Dette gjelder selv om sykemeldingen opphører etter at permitteringen er iverksatt. Etter arbeidsgiverperioden kan arbeidstaker ha krav på dagpenger.

Arbeidstaker som blir sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt har krav på sykepenger etter folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger ved mottak av dagpenger.

Drøftelser med de tillitsvalgte

Før permittering besluttes, skal arbeidsgiver så langt det er mulig drøfte tiltaket med tillitsvalgte. I virksomheter som ikke er tariffbundne, og hvor det ikke er tillitsvalgte, kan drøftelser skje med andre representanter for de ansatte.

Drøftelsene kan om nødvendig skje over telefon eller skype. Det bør settes opp protokoll fra drøftelsene. Protokollen bør blant annet vise årsaken til permitteringen, hvilken varslingsfrist som legges til grunn, permitteringens antatte lengde og om partene er enige om hvordan permitteringsvarsel skal sendes.

Før permittering iverksettes for mer enn ti ansatte, skal arbeidsgiver varsle NAV. Skjema for slikt varsel finnes på NAVs hjemmeside. NAV arbeider med å sette opp en digital løsning for slikt varsel om massepermittering.

Arbeidstaker skal få et skriftlig permitteringsvarsel

Ved beslutning om permittering må det sendes et skriftlig varsel til arbeidstakerne. Varslingsfristen er normalt 14 dager. Hvis permitteringen skyldes uforutsette hendelser, er fristen 2 dager. Der virksomheten ikke kan beskjeftige arbeidsstokken på en økonomisk forsvarlig måte grunnet anbefalinger/tiltak gitt av myndighetene, vil det være anledning til å permittere med 2 dagers varsel. Permitteringsvarselet begynner å løpe ved arbeidsdagens slutt den dagen varselet gis, og regnes normalt i kalenderdager.

Ferie

Ferieloven gjelder også når man er permittert. Planlagt ferie som faller i permitteringsperioden skal dermed avvikles som normalt. Etter at permitteringsvarselet er sendt kan arbeidstaker og arbeidsgiver avtale å legge ferie til permitteringsperioden. Arbeidsgiver kan også innenfor ferielovens rammer pålegge arbeidstaker å avvikle ferie i permitteringsperioden. Feriedager vil ikke telle som permitteringstid, og arbeidstaker vil heller ikke ha krav på permitteringslønn. Arbeidstaker vil imidlertid ha krav på feriepenger som vanlig.

Lengden på permitteringsperioden

Permittering er et midlertidig tiltak. Det skal fremgå av permitteringsvarselet hvor lenge permitteringen vil vare. Etter hovedavtalen NHO-LO kan permitteringsperioden som hovedregel ikke være lenger enn seks måneder.

Dersom arbeidsgiver er usikker på hvor lenge det vil være behov for permittering, kan permitteringen settes til å gjelde inntil videre. Dette vil utløse en månedlig drøftelsesplikt om grunnlaget for permitteringen.

Merk at det som her fremgår kan endre seg avhengig av utviklingen av Koronaviruset og helsemyndighetenes og regjeringens tiltak og Stortingets beslutninger.