Mer til driften

Tirsdag kom nyheten om at Bane NOR skal frem med sparekniven for å prøve å stoppe økningen i vedlikeholdsetterslepet i jernbanesektoren.

De innsparte pengene skal kjøres rett inn i driften, til vedlikehold og fornyelse av sporet. Bane NOR har lansert relativt tøffe mål; planen er å spare inn en halv milliard kroner i året fra 2023. Dette er store summer, selv for et statlig foretak med mange milliarder i omsetning.

Det er de senere årene gjennomført store reformer innen jernbanesektoren, ikke minst i og rundt Bane NOR. Samtidig har budsjettene økt kraftig. Dette har også vært helt nødvendig. Over en lang periode fikk jernbanestrekningene i Norge forfalle. Dette gjelder både den tekniske infrastrukturen og selve skinnestrukturen, inkludert tunneler og bruer. Opp gjennom de senere årene har det stadig blitt puttet flere midler inn i jernbanen, både til å bygge ut ny infrastruktur, samt at det er satt av flere midler til drift og vedlikehold. Dette har likevel ikke vært nok til å ta unna behovet. Vi har sett en kostnadseksplosjon i utbyggingskostnader rundt nye jernbanestrekninger, og erfaringene viser at selv om det er satt inn flere midler til vedlikehold, er dette langt fra nok. Forfallet har heller økt i omfang enn at man har klart å lukke gapet. Dette kan naturligvis ikke fortsette når målet er å bygge en fremtidsrettet og mer effektiv jernbane.

Man kan selvsagt alltid spørre seg om pengene brukes og har vært brukt riktig. Med den effektiviseringen vi nå ser planlegges i Bane NOR peker de selv på at midlene kan brukes bedre i forhold til hvordan man jobber i dag. Bane NOR-sjef Gorm Frimannslund sa selv under fremleggelsen av kuttplanene at de skal spare på kontoret for å bruke mer penger i sporet. Planen er å altså å spare inn på administrativ kontordrift, der de blant annet går fra fem til fire divisjoner samt at antall togledersentraler skal ned til tre. Dette innebærer også kutt i antall ansatte. Foreløpig vet vi ikke hvor mange dette vil ramme, me samlet sett vil 3.000 ansatte bli påvirket av omstruktureringene. Det er da selvsagt å håpe at man kutter de riktige stedene slik at man faktisk får mer penger direkte til skinnedriften, der pengene trengs aller mest.

Det har vært mye støy rundt forsinkelser og vedlikeholdsarbeider, ikke minst i sommermånedene, de siste par årene, spesielt på Østlandet. Nå tar Bane NOR grep for å prøve å bremse økningen i vedlikeholdsetterslepet slik at publikum skal kunne få et bedre tilbud. Dette er slett ingen enkel oppgave. Behovet for forbedring av infrastrukturen er meget omfattende og vil kreve mye arbeid, og store bevilgninger, over lengre tid. Men dette er selvsagt helt nødvendig å få til. Tilbudet har ikke vært godt nok. Og i fremtidens Norge, og da spesielt i et presset Østlandsområdet, er en effektiv skinnegående trafikk helt nødvendig for å kunne løse transportbehovet. Da må vi få et jernbanetilbud som er bedre enn i dag. Forhåpentligvis er effektiviseringsprosessen som nå settes i gang i Bane NOR et moment som vil virke positivt inn for å nå et slikt mål.