Mange vurderer å flytte fra nord - hvordan vil dette påvirke byutviklingen?

Sentraliseringen har pågått i Norge gjennom mange år, men vi er fortsatt et av landene hvor man likevel har klart å opprettholde en spredt bosetting. Men vil vi klare dette også i tiden fremover?

I dag er det snart 5,4 millioner innbyggere i Norge, og dette er et tall som øker sakte men sikkert. Samtidig er det et faktum at de store byene hele tiden vokser og blir større og at stadig flere av oss enten blir født eller etter hvert velger å bosette seg i en av de større byene eller i regionene rundt byene. Jobbmuligheter og interessante fritidssysler blir ofte trukket frem som de viktigste årsakene for denne utviklingen.

Den store sentraliseringen startet for alvor i Norge på 1950-tallet, og den har stadig økt i omfang. Likevel er det slik at sammenlignet med mange andre land, som for eksempel Sverige i øst, så har vi klart å opprettholde en bra spredt bosetting rundt om i hele landet. En villet politikk med skatteordninger og ulike metoder for overføring har vært med på å bidra til dette, noe det har vært relativt stor konsensus rundt. Denne tankegangen har vært sett på som bra for samfunnet samlet sett, og drar frem som noe av det norske; vi skal ta bygge opp hele landet, og ta alle deler av landet i bruk. Det ser ut til at dette i praksis blir stadig mer utfordrende å opprettholde, uansett hvor sterk politisk vilje det er rundt dette. Primærnæringene har utfordrende tider, og hvert eneste år legges det ned mange gårdsbruk rundt om i landet. Og selv om det er stor verdiskaping i store deler av landet, har sentraliseringens kraft innvirkning på utviklingen. Stadig flere velger å flytte til de største byene og områdene rundt byene. Vi ser også at de større regionsentrene rundt om i hele landet også trekker til seg flere og flere. Det er mange mellomstore bygder som også opplever vekst og kraftig boligpress. Dette er knyttet opp mot områder med god jobbskaping, ofte gjennom turisme, oppstarten av nye gründervirksomhet, områder med populære utdanningsinstitusjoner eller andre naturgitte fordeler.

En undersøkelse som ble lagt frem mandag peker på at det er mange unge i Nord-Norge som vurderer å flytte til andre deler av landet. Undersøkelsen, som ble gjort for NRK, viser at en tredel av alle unge voksne i Troms og Finnmark vurderer å forlate landsdelen. Det er en ganske stor andel av de unge, og er virkelig verdt å merke seg. Nå er det kanskje slik at det er mye lettere å si en vurderer å flytte enn faktisk å gjøre dette, men man må se nærmere på denne utviklingstrenden. Det er helt sikkert også andre områder i landet som vil ha mange unge som vurderer å flytte. Spørsmålet er da om det er for en kort periode eller på mer permanent basis. Flytter man for godt vil dette kunne føre til store endringer i mange lokalsamfunn, og dette er selvsagt en effekt som vil virke selvforsterkende, og føre til en akselerering av fraflyttingen fra distriktene. I den senere tiden har vi også sett det som kan minne om et skikkelig distriktsoppgjør ulike steder, blant annet i nord, der man føler hele landsdelen blir oversett av sentrale myndigheter, og at det ikke legges til rette for en sunn utvikling i stor nok grad.

Tradisjonelt vil ikke dette være en villet utvikling i Norge, men skal man klare å snu trenden må det nok settes i verk større tiltak enn det vi ser i dag. Spørsmålet er om det er mulig å gjøre noe med dette mønsteret, som jo vi slett ikke er alene her i Norge. Sentraliseringen vil etter alle solemerker fortsette, nesten uansett hvilke tiltak man klare å sette i sving. Kreftene er store, både nasjonalt og globalt.

Det er også slik at mange av de unge i dag har et helt annet forhold til regioner og landegrenser enn før. Det er ikke sik at ønsket om å prøve ut nye eventyr stopper ved grensen. Mange drar i dag til utlandet, og det er slett ikke alle som kommer hjem igjen. I fremtiden vil det nok også i større grad enn i dag bli slik at det er de store byene som kommer i fokus og ikke landene i seg selv. De aller største byene vil stadig vokse seg større og bli enorme maktsentra, som på mange måter går utenom selve landegrensene og byene vil kunne bli hva de unge ser på når de skal vurdere å slå seg ned, og hvilke land de ligger i blir underordnet.

I Norge har vi ikke veldig mange store byer, men de største vil alle fremover oppleve vekst, noen mer enn andre. Ikke minst vil vi de neste 20 årene bli vitne til en kraftig vekst i og rundt hovedstaden, som vi har sett i mange år allerede.

Dette vil selvsagt påvirke hele byggenæringen, både med tanke på boligutviklingen og utviklingen av ulike næringsbygg. Alle disse menneskene skal både bo og arbeide i regionen, og da må det bygges, og ikke minst finnes plass til alle disse prosjektene. Og veksten vil komme, spørsmålet er bare hvor raskt dette vil skje. Prognosene tilsier at Oslo innen 2030 skal ha 760.000 innbyggere. Tar man med nærområdene rundt Oslo, har folketallet allerede passert millionen.