Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) frykter ikke oppstartsproblemer i 43 nye kommuner og seks nye fylker på nyåret. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Mæland gir kommunereformen terningkast fem

Mye gjenstår i arbeidet med kommune- og regionreformen, men kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) gir prosessen hittil terningkast fem.

Fra 1. januar vil 1,7 millioner nordmenn bo i en ny kommune eller i et nytt fylke når 119 kommuner blir til 47 ved nyttår, og 19 fylker blir til elleve.

Endringen i kommunekartet er den største på 50 år, men kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) sier at hennes klare inntrykk er at innbyggerne ikke vil merke så mye til endringene, og hun frykter ikke oppstartsproblemer.

– Mitt inntrykk er at kommunene er klare. Det kan godt være at ikke alt er på plass, men dette er godt forberedt, sier hun til NTB.

Det har gått seks år siden startskuddet for kommunereformen sommeren 2014 da Stortinget ga sin tilslutning til reformen. Prosessene har i all hovedsak blitt gjennomført lokalt og regionalt.

Selv om reformen har ført til at mange kommuner har slått seg sammen, er ikke kommunestrukturen i Norge endret. De store kommunene har blitt større, og de minste har blitt mindre.

På spørsmål om hvilket terningkast kommunalministeren gir kommune- og regionreformen til nå, svarer hun først terningkast seks, men så tenker hun seg om og svarer fem.

– Det må alltid være rom for forbedring i ethvert prosjekt, sier hun.

– Dette går ikke over

Etter nyttår har fortsatt rundt 120 kommuner under 3.000 innbyggere, og halvparten av alle kommunene i Norge har under 5.000 innbyggere. I nye Innlandet fylket har ingen kommuner slått seg sammen.

– Mitt utgangspunkt er at denne prosessen ikke går over. Nettopp fordi veldig mange kommuner fortsatt er veldig små og sårbare, og de kommer til å få problemer med å løse oppgavene sine, eller de har det allerede, sier Mæland.

– De har haugevis med interkommunale samarbeid, så mange at noen kommuneadministrasjoner ikke engang har oversikt over omfanget, legger hun til.

Ministeren varsler likevel ingen hardere hånd fra regjeringen, men hun skal fortsette å gi kommuner som slår seg sammen, økonomiske insentiver, og hun skal gi fylkesmennene ressurser til å bistå kommunene med sammenslåing. Mæland oppfordrer også kommuner til å ta en «naboprat».

– Velferdsstatens søppelbøtter

Kommuneekspert og daglig leder i NIVI analyse, Geir Vinsand, kaller kommunereformen «en kvart reform», siden under en firedel av norske kommuner er omfattet av den. Vinsand mener reformen er langt unna målstreken, og at den har økt forskjellene mellom kommunene.

– Norge har gjennom historien aldri hatt større strekk i laget og mindre bærekraftige kommuner, sier han, og etterlyser nasjonal ledelse og virkemidler fra regjeringen for å få kommunereformen gjennom fase 2.

Et av de største problemene med reformen er at det ikke er ryddet opp i flerkommunale byområder, og at det er fylkeskommunene og ikke kommunene som skal ha hovedansvaret for samfunnsutvikling, mener Vinsand. Han tror at desentralisering er en viktig del av løsningen.

– Regjeringen burde formulert nye attraktive roller for kommunene som grunnlag for regionkommuner, men overfører vigselsrett og fjerner skatteoppkrevingen, sier han.

– Kommunene framstår mer og mer som velferdsstatens søppelbøtter, som skal styres og utvikles av fylkeskommunen og et stort kobbel av statlige aktører, fortsetter han.

Krevende og smertefull prosess

Mæland forteller at hun gjerne skulle ha flyttet flere oppgaver til kommunene, men at dagens kommunekart og det såkalte generaliseringsprinsippet om at det skal være likt tilbud i alle kommuner, gjør at mange kommuner ikke vil klare flere oppgaver.

– De store kommunene kan klare flere oppgaver uten problem, men de små strever allerede med å innfri de oppgavene de har, sier hun.

I et kommunevalg som var preget av distriktsopprør, mistet kommunalministerens parti Høyre mange ordførere. Regjeringens mange reformer har av noen fått skylda for det dårlige valgresultatet.

– Endring, utvikling og omstilling høres forlokkende ut, men det er krevende og smertefullt. Det bærer denne høsten og valgkampen preg av, erkjenner Mæland.

Hun mener likevel at politikere bør tørre å gjøre endringer og ta modige avgjørelser.

– Men vi må forsøke å ta avgjørelser som folk forstår. Det er ofte vanskelig. Folk oppfatter kanskje at ting fungerer, men vet egentlig ikke at det ikke er tilfellet.