Viktig gjennomslag for byggenæringen

Onsdag kunne nemlig finansminister Siv Jensen fortelle at hun har gitt Skattedirektoratet oppdrag om å utrede forslag til ordninger for å skjerme leverandører fra likviditetsbelastningen med å måtte betale merverdiavgift på krav som er omtvistet. Fristen for dette arbeidet er satt til februar, slik at tematikken kan inngå i statsbudsjett-sonderingene i mars – i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet for 2021. Om det går som næringen da håper, kan man se en løsning i en ikke altfor fjern fremtid rundt en problematikk som har gitt næringens aktører store utfordringer.

I korte trekk omhandler den mye omtalte merverdiavgift-saken dette: Om det oppstår uenighet om for eksempel pris i en kontrakt mellom en statlig byggherre og entreprenør, må entreprenøren innbetale merverdiavgift for hele det omtvistete fakturabeløpet, samtidig som det er svært usikkert når bedriften vil motta oppgjør fra oppdragsgiver. Det kan innimellom handle om flere år om tvisten er omfattende, og havner innom flere ulike rettsinstanser. Dette vil i mange tilfeller utgjøre en stor likviditetsbelastning for entreprenørene. Samtidig er entreprenøren – i henhold til «hoppeplikten» - nødt til å gjennomføre prosjektet i en pågående utbygging.

Onsdagens melding kan ikke ses på som en full seier – men det er definitivt en stor fjær i hatten for næringens organisasjoner som har fått gjennomslag for sine innspill Det er også verdt å legge merke til at en samlet næring, med både utførende og byggherrer, har ønsket en endring i de gjeldende reglene. Det blir selvsagt helt feil at en entreprenør må stille med krav om å betale merverdiavgift av et omtvistet beløp - uten anelse om hvordan dette vil ende til slutt. Det at man må betale merverdiavgift på kravet vil selvsagt fungere som en brems på mange aktører som kan ha berettigede krav, men som rett og slett ikke har mulighet til å betale dette kravet – kanskje mange år før man kan forvente å få det fullstendige oppgjøret fra byggherren. Enkelte hevder at dette har gått på rettsikkerheten løs – og både EBA-sjef Kari Sandberg og MEF-sjef Julie Brodtkorb, som har stått i bresjen for dette arbeidet, peker på hvor hardt dette har rammet deres medlemmer. Det pekes blant annet på at entreprenørene på sett og vis har fungert som bank på statens vegne i disse sakene.

Ifølge utregninger EBA har uført har de fem største entreprenørene i foreningen omtvistede krav på cirka fem milliarder kroner, som altså utgjør en milliard kroner i betalt merverdiavgift. Dette belyser på en meget god måte alvoret i tematikken – og hvordan den kan påvirke en hel næring og måten den jobber på.

Det at Finansdepartementet og regjeringen har tatt tak i problematikken, og at Siv Jensen uttaler overfor Byggeindustrien at hun nå vurderer å lage nye regler som åpner for at store prosjekter kan slippe betalingsplikt for merverdiavgift dersom kravet er omtvistet, må være å regne som en halv seier for entreprenørene. Men dette bør også være positivt for byggherrene, som selv har pekt på at dette har være en urimelig ordning - som i utgangspunktet ingen har ønsket. Nå må vi følge utviklingen i saken med spenning. Fasiten får vi ikke før ved fremleggelsen av statsbudsjettet neste høst – men forhåpentligvis kan næringen da virkelig slippe jubelen løs – ved at man har fått tilsidesatt en verkebyll som har preget næringen, og da spesielt anleggsbransjen, over lang tid.