Da blir det full fart på E18 Vestkorridoren - igjen

I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem av Solberg-regjeringen tirsdag ble det klart at man bevilger 340 millioner friske kroner til E18 Lysaker-Ramstadsletta. Dermed vil det igjen bli ny fart i prosjektet som har stått stille en lengre periode.

Det var i desember i fjor pengesekken var tom – etter at det ikke ble lagt inn nye millioner for kunne fortsette planleggingsarbeidet med denne sterkt trafikkerte strekningen. Grunnen til stoppen den gang skal være at man hadde hatt et overforbruk og når pengesekken var tom – kunne man ikke automatisk forvente å få flere penger til å fortsette arbeidet. Nå har regjeringen altså igjen åpnet pengesekken og bevilget nye midler til å fortsette planleggingsarbeidet. Dermed må Statens vegvesen og deres samarbeidspartnere på nytt gire opp for å få fart i prosjekteringsarbeidet igjen. Dette er selvsagt ikke gratis – og man estimerer at en gjenoppstart av dette enorme prosjektet vil koste mange titalls millioner kroner.

Selv i et gigantprosjekt som Vestkorridoren er, representerer dette meget store summer. En utgift man hadde unngått om man hadde klart å holde en jevn drift i forberedelsesarbeidene uten stans. Det er selvsagt uheldig på flere måter at man fikk en stans i dette arbeidet. Flere sentrale personer har forsvunnet ut av prosjektet – og det er ikke gitt at disse kommer tilbake. Nå må man mobilisere for fullt for å få inn den nødvendige kapasiteten igjen. Den vil nok de få fatt i – men det spørs hvor raskt dette går. I et marked som nærmest oversvømmes av store og spennende prosjekter er det nok av utfordringer for de flinkeste folkene å ta seg til.

Planen er at man skal komme i gang med det videre arbeidet nesten umiddelbart – og at man kan forvente en byggestart så snart Stortinget har behandlet saken. Man håper å kunne sette trafikk på veien i løpet av 2027. Med en flertallsregjering til å styre landet trenger man ikke vente på lange tautrekkinger for å kunne sikre de midlene som trengs – så det legges nå opp til en nærmest umiddelbar oppstart på planleggingsarbeidet.

Nettopp denne øvelsen viser ulempene med uforutsigbare rammer å forholde seg til for en byggherre som Statens vegvesen. Det kan selvsagt være slik at man hadde brukt for mye penger på for kort tid – og at pengesekken var tom – uten mulighet for raskt for påfyll - og at man måtte vente til neste revidering av statsbudsjettet før det kunne komme inn friske midler. Det er likevel slik at sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv taper samfunnet store summer og nyttig kompetanse ved å operere på denne måten. Det burde være en forutsigbarhet og en god nok planlegging til stede for å kunne holde en jevn fly og drift i et prosjekt som dette, selv om det er så omfattende som vi her snakker om.

Her ser vi et tydelig eksempel som kan skille hvordan Statens vegvesen må agere i forhold til Nye Veier. Nye Veier har sin ramme med penger tilgjengelig - og innenfor denne rammen kan de prioritere og arbeide som de ønsker. Statens vegvesen må til enhver tid hente finansiering via de årlige budsjettene - eller revideringen av disse. Forutsigbarhet er et nøkkelord for å sikre vellykkede prosjekter – og mangel på dette kan være fasiten på utfordringer som skaper både forsinkelser og fordyrende prosesser. Nå får vi håpe utbyggingen kommer på skinner – og at man kan holde en jevn drift hele veien inn til den første parsellen står klar.