Hør på de unge

Om ti år er det de som demonstrerte for klimaet utenfor Stortinget for noen uker siden som skal kjøpe produktene byggenæringen produserer. Da kan det jo være lurt å lytte til denne grupper når de snakker også.

For to år siden satte da 15 år gamle Greta Thunberg seg ned foran Riksdagen i Sverige. Hun hadde fått nok - hun ville få politikerne til virkelig å bry seg om klimaet og ikke bare snakke om hvordan de skulle være med å sikre fremtiden. Dette har nå spredd seg til en bevegelse blant de unge i flere land. Dette medførte også at 15.000 unge jenter og gutter 22. mars stilte seg opp foran Stortinget med klare krav om at politikerne må ta seg sammen og virkelig gjøre noe i klimaarbeidet – og ikke bare snakke om dette. De har fått nok og krever endring.

Det kan jo ikke være spesielt overraskende at de unge – de som skal arve planetene vår og bringe menneskeheten videre - nå er bekymret. Verden og klimaet er i endring. Signalene er entydige - ting er i ferd med å skje. Gjennom generasjoner har den voksne delen av befolkningen ikke klart å gjøre nok for å snu utviklingen. Kunnskapen om at ting er i ferd med å skje – og hvorfor det skjer, har vi hatt lenge. Vi får stadig mer informasjon - og aldri har kompetansen rundt klimaendringene og hvorfor dette skjer og hva som kreves vært bedre enn nå – men de store tiltakene som kan virkebanebrytende for å endre hvordan vi forvalter arven vår har vi ikke sett. De senere årene har dette selvsagt stadig oftere kommet opp på dagordenen rundt om i landet – og stadig flere stemmer tar tak i utfordringen – og flere lytter enn noen sinne tidligere. Men gjøres det nok - og skjer endringene tidsnok?

Engasjementet fra de unge sier det meste – selvsagt ikke. De unge er nå rett og slett redde for jordens fremtid. De siste generasjonene har ikke maktet å gjøre jobben sin – vi har ikke tid til å vente noen flere generasjoner før vi må snu utviklingen. Dette vet de unge. Nettopp derfor er det også så viktig at de som i dag liker å kalle seg voksne og ansvarlige - de som tar beslutningene som virkelig gjør en forskjell, lytter og ikke så lettvint avviser initiativet fra de unge som ”maser” - slik vi ofte har sett. Dette er noe annet – og dagens vokse gjør lurt i å lytte til hva som nå sies og hva som skjer. De unge er ikke interessert i å bli avfeid - de krever at de voksne lytter og handler. Da er det også avgjørende at vi som voksne ikke nærmest ler av dette sterke initiativet og avfeier kravene og nokså arrogant hevder at de fleste var foran Stortinget for at man nå fikk en god grunn til å slippe å gå på skolen.

BNL-sjef Jon Sandnes sa det nokså treffende fra scenen på Byggedagene onsdag: ”Vi må slutte å harselere med ungdommens engasjement. Vi kan ikke forvente at det er de som skal ha svaret – det er vi som skal ha svaret.” (Se hele Sandnes sitt innlegg her).

Selvsagt har han rett. Det er ikke de unge som har ansvaret for at vi voksne nå må gjøre jobben vår for å prøve å etterlate kloden vår i litt bedre stand enn da vi fikk den. Vi må handle nå om vi skal klare dette. Vi må gjøre tingene litt annerledes – og alltid tenke på hvordan det vi gjør vil påvirke omgivelsene rundt oss.

Aktørene i byggenæringen gjør lurt i å høre litt mer på de som i dag er i 12-15 års alderen. Det er bare ti år frem i tid før disse skal inn på boligmarkedet og kjøpe seg sitt første krypinn. Hvilke boliger vil de se etter, hvordan vil de bo og hva vil de ønske å kunne identifisere seg med? De vil stille andre krav til sine investeringer enn vi har gjort – og husk dette er en utvikling som skjer nå – markedet er i endring, og byggenæringen har her et særlig stort ansvar med å tilpasse seg denne utkilingen. De som ikke klarer dette vil ikke overleve og treffe morgendagens marked. Og dette er ikke noe som skjer om fem eller ti år – dette er endring vi allerede har sett er i ferd med å blir realisert rundt oss.