Les Byggeindustrien digitalt
Den 2.400 kvadratmeter Alabasthallen omtales som kronen på det nye Nasjonalmuseet, og skal lyse opp Oslo på kveldstid.
Etter flere år med problemer og åpen konfrontasjon om hvilket material som skulle brukes i den skinnende hallen, landet Statsbygg og arkitektene omsider på en løsning i desember.
Løsningen ble glass med marmor, men den mye omtalte krangelen har ført til at hallen ferdigstilles senere enn planlagt.
- Bygget skulle i utgangspunktet være ferdig like over sommeren, men vi har som kjent hatt en del utfordringer med Alabasthallen. Den blir først ferdig rundt juletider, mens de resterende arbeidene blir ferdige i løpet av sommeren. Museets åpningsdato blir ikke påvirket, sier Jon Morten Mo i Statsbygg, som er prosjektleder for ferdigstillelse i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum.
Påvirker ikke flytteprosessen
Forsinkelsen påvirker imidlertid ikke arbeidene med å flytte inn kunsten i det nye museet.
- Nasjonalmuseet får flyttet inn kunsten sin som planlagt. De får tilkomst til alle rommene for den permanente utstilling. Alabasthallen skal brukes til skiftende utstillinger, så forsinkelsen skal hverken påvirke flytteprosessen eller montering av åpningsutstillingen deres, sier han.
Mo sier at forsinkelsen heller ikke får noen konsekvenser for når museet åpner for publikum.
- Problemene knyttet til det utvendige glasset på Alabasthallen har pågått lenge, og kunne ført til at Nasjonalmuseet måtte justere innflyttingsplanen sin. Det har vi imidlertid unngått ved å endre byggerekkefølgen, sier han og legger til:
- Vi fikk lagt en god plan, og derfor er det kun arbeidene på Alabasthallen som blir forsinket. Det har slik vi ser det ingen stor betydning.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Slik så det ut inni Alabasthallen da Byggeindustrien besøkte det nye Nasjonalmuseet i oktober.
Langvarig debatt
Utfordringene med Alabasthallen startet allerede i 2014. Hallen skulle i utgangspunktet lages av det gjennomskinnelige mineralet alabast, men det viste seg fort at materialet var for skjørt. I tillegg ville det gi et gulaktig lys.
Arkitektene foreslo da at fasaden heller kunne bygges av resirkulert glass, som ble kalt keramisk glass, men sommeren 2017 oppdaget bygningsarbeiderne at glasset slo sprekker. Sommeren etter ble det kjent at Statsbygg vurderte å heller bruke «industriglass», noe som gjorde arkitekt Klaus Schuwerk rasende.
- Det ville være en enorm skuffelse hvis dette blir valgt, sa Schuwerk til Dagbladet.
- Det ville vært helt greit for et kjøpesenter, men dette er Nasjonalmuseet, la han til.
Moderate ekstrautgifter
Lettelsen var derfor stor da Statsbygg fant den nye løsningen i desember.
- Vi er meget fornøyde både med materialet og arbeidet som har ledet fram til valget av det. Marmoren vil gi en fasade med steinens naturlige spill på dagtid og et fantastisk, lysende element i mørke, sa byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg i Statsbygg i en pressemelding.
- Den lysende hallen er et av de viktigste arkitektoniske grepene til det nye Nasjonalmuseet. Nå vil den bli en vakker lanterne i bymiljøet, sa Schuwerk i samme pressemelding.
Prosjektdirektør Steinar Støre sa til Byggeindustrien i oktober at glass-problemene kun har ført til moderate ekstrautgifter.
– Vi har heldigvis bare utsatt prosessen, og ikke bygd noe galt. Det koster oss ingenting at fabrikken ikke produserer materialet. Vi er heldige sånn sett. Hadde det vært en byggesak, hadde kostnadene løpt formidabelt. Arbeidet med å finne en ny løsning innebærer likevel utgifter til reiser, befaringer og lønninger. De er imidlertid ganske små i denne sammenhengen, sa han.