Dette står i sterk kontrast til hvordan store deler av landet har opplevd de siste årene.

I løpet av det siste tiåret har de fleste opplevd en kraftig verdiøkning på sine boliger – og vi har sett en kraftig økning i nyboligprisene. Verdien har ikke unaturlig steget mest i de store byene – men også i andre deler av landet har prisene hatt en fin utvikling og gitt en god avkastning for de som i løpet av denne perioden har realisert boligene i markedet. Det finnes selvsagt steder hvor etterspørselen er lav – og i fraflyttingskommuner kan man risikere å måtte selge til et godt stykke under hva man en gang betalte for boligen.

Det er likevel slik at utviklingen går i bølgedaler – men trenden har helt klart vært at toppene blir stadig høyere. I løpet av det siste året har vi sett en utflating på et høyt nivå. Prisene stiger fortsatt sakte men sikkert - men er ikke nærheten av vekstnivået vi opplevde i for eksempel 2016. Da steg som kjent prisene i Oslo med hele 23 prosent - og det er ikke en bærekraftig utvikling.

Flere momenter har ført til at markedet nå har roet seg. Prisene er stabile, men antall solgte enheter ligger fortsatt på et meget høyt nivå – og de fleste får solgt til fornuftige priser.

Spørsmålet nå er selvsagt hvordan markedet skal videre på noe sikt. Enkelte peker på en vekst for pressområdene – med de største byene i front. Urbaniseringen og mangel på gode tomter dras frem som drivere i en slik utvikling – i tillegg til solid fart i næringslivet og en lav arbeidsledighet. På den andre siden trekkes en lavere befolkningsvekst, høyere rentenivå og på kort sikt økt tilgang på boliger i markedet, frem som momenter som drar utviklingen og prisveksten nedover. Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse sier til Dagens Næringsliv at fra årsskiftet og frem til utgangen av 2022 ventes det at prisene vil stige 6,5 prosent nominelt i landet og 11,1 prosent i Oslo, mens den øvrige prisstigningen vil ligge på 8 prosent. Altså en realprisnedgang for boliger i Norge en rekke steder.

Langt fra alle er enige med ham i dette – men de fleste virker å være enige om at det vil bli en relativ flat utvikling i løpet av de nærmeste par årene. Utviklingen på rentenivået, tilgangen på de gode tomtene og det generelle arbeidsmarkedet og utviklingen i næringslivet her hjemme vil påvirke utviklingen – i begge retninger, i tiden fremover. Etter alle solemerker vil ikke renten gjør et kjempebyks. Befolkningsveksten vil holde seg på noenlunde samme nivå – og lite tyder på en bråstopp i norsk økonomi med det første. Så flere faktorer peker på en fortsatt god utvikling også innen boligmarkedet. Det vil nok ikke bli noen boligfest – men heller ikke noen samling i bunn. Mye ligger til rette for en sunn og god utvikling – noe som kan være bra for totalmarkedet over tid.

Nå er det likevel lite som er så vanskelig å spå som boligmarkedet – som jo også er selve driveren i byggenæringen. Hvordan utviklingen blir i månedene og årene fremover vil fortsatt bli møtt med stor spenning og mye synsing – og media vil definitivt bidra til å holde interessen for markedet oppe. Dette kommer selvsagt med bakgrunn i vårt nærmest umettelige behov for informasjon om og for boligmarkedet.