Oslo Høyres Henrik Asheim vil ha en fraværsgrense også i ungdomsskolen, men møter motbør internt i partiet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Høyre-spagat om fraværsgrense i ungdomsskolen

Høyre-topp Henrik Asheims forslag om en konkret fraværsgrense også i ungdomsskolen møter motbør internt. Innlandet Høyre vil skrote hele forslaget.

– Hvis fraværet handler om dårlig mestring av fag og det sosiale, kan vi ikke skyve ansvaret for at vi har en skole som ikke fungerer, over på barn helt ned i tolvårsalderen og plassere en fraværsgrense på dem, sier Anne Bjærtnes, Høyres ordførerkandidat i Gjøvik.

Hun sier ansvaret må plasseres der det hører hjemme, nemlig hos kommunene som skoleeier. Bjærtnes mener fravær må motarbeides gjennom økt tilgang til helsesykepleiere, miljøterapeuter og pedagogisk-psykologiske tjenester ved skolene, snarere enn gjennom strengere regler.

Tilhengerne av strengere fraværsregler viser til gode resultater fra den omstridte fraværsgrensen på 10 prosent i videregående skole.

– Grunnskolen er ilagt skoleplikt allerede, i motsetning til videregående skole. Det er en vesentlig forskjell, sier Bjærtnes til NTB.

Mange ulike syn

I forkant av helgens landsmøte i Høyre foreligger det nå en rekke ulike forslag som tar opp fraværsproblematikken:

* Et Høyre-utvalg foreslår i sin resolusjon å «utforme lokale regler for høyt fravær ved ungdomsskoler, der elever som har særlig høyt fravær, får bedre oppfølging».

* Troms og Finnmark Høyre ønsker å erstatte ordet «lokale» med «nasjonale» regler.

* I Asheims forslag strammes ordlyden inn til at Høyre vil «utvikle lokale regler med tydelige grenser for fravær ved ungdomsskoler, der elevene som har særlig høyt fravær, får bedre oppfølging».

* Innlandet Høyre vil verken ha regler eller grenser og foreslår å «sørge for at elever i ungdomsskolen som har høyt fravær, får særskilt oppfølging».

– God erfaring

Høyres finanspolitiske talsperson på Stortinget Henrik Asheim viser til gode erfaringer med 10-prosentsgrensen som er innført på videregående og mener det er gode grunner til å diskutere et lignende tiltak på ungdomsskolen.

– Det du har lært på ungdomsskolen, har mye å si for hvordan det går med deg på videregående, sa han nylig til NRK om forslaget fra Oslo Høyre.

– Det viktigste er at alarmklokken går, og at noen setter seg ned og stiller spørsmålet: Hvorfor har du vært så mye borte nå? sier Asheim.

Han mener dette også kan fungere som et varsel til foreldre som tar barna ut av skolen for å dra på ferie.

– Oppfølging viktigere

Kari-Anne Jønnes, som er Innlandet Høyres fylkesordførerkandidat, er enig i at erfaringene fra videregående skole er gode.

– Vi mener likevel at det i ungdomsskoletiden er viktigere med ekstra tett oppfølging enn med absolutte grenser, sier hun til NTB.

– Vi snakker om barn som skal få oppfølging slik at vi bidrar til at de kommer gjennom grunnskolen og får plass på et av sine tre foretrukne løp i videregående opplæring. Det er slik vi ønsker det skal fungere i samfunnet, legger hun til.

Jønnes fremholder at ungdomsskoletiden er tøff for mange, og at det trengs omsorg og oppfølging i kombinasjon med krav til oppmøte og faglige prestasjoner.