Liv Kari Skudal Hansteen. Foto: Nicolas Tourrenc

Behov for større forutsigbarhet i planlegging av jernbane

Helhetlig planlegging og større finansiell forutsigbarhet av infrastruktur er noe RIF med flere foreninger som BNL og EBA har vært opptatt av over lengre tid. Vår velbegrunnede påstand har vært at forutsigbarhet skaper både bedre kapasitet og bedre nytte/kost. 

Liv Kari Skudal Hansteen

Adm. dir. i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)

I 2013 satte RIF fokus på dette med gjennom eksempelet E18 gjennom Vestfold. RIF kunne da dokumentere at man kunne spart menneskeliv, 7 milliarder kroner og redusert planleggingstiden med 19 år hvis Regjeringen og Stortinget gikk bort fra praksisen med å bygge stykkevis og delt og isteden la vekt på hva som er teknisk og økonomisk optimal utbyggingstrekning og takt. Vi ble hørt og mye har endret seg siden den gang. Vi har fått større utbyggingsprosjekter, etablering av Nye Veier og Bane NOR som alle skal bidra til bedre nytte/kost og større forutsigbarhet. Problemet er bare at siste brikke mangler. I dag mangler nemlig Samferdselsdepartementet tilstrekkelige fullmakter fra Stortinget til å gi Bane NOR muligheten til å ha flerårig planleggingsmidler for jernbaneprosjektene.

Resultatet for jernbanen er at alt for mange prosjekter stopper opp i planleggingen i september/oktober fordi man venter på utfallet av budsjettforhandlingene. Når planleggingen må stoppe opp, må man såkalt «pakkes ned» prosjektet. Det betyr at alt som har vært gjort frem til det tidspunktet, må dokumenteres. Selv det som ikke er ferdig utredet eller beregnet, må beskrives i detalj slik at når pengene en gang kommer, er det mulig å hente noe nytte ut av det som har vært tenkt så langt den dagen prosjektet «pakkes opp».

Slike pauser på flere måneder og i noen tilfeller år, er ikke spesielt optimale hvis man tenker samfunnsnytte. Det er rett og slett penger ut av vinduet. Det sløses med tid og det sløses med kostnader. Som eksempel har vi i RIF estimert de ekstra samfunnskostnadene ved start-og-stopp i planleggingen av ytre InterCity-strekninger til vel 100 millioner kun i 2016. I tillegg, åpnes det ved slike stopp-pauser for omkamper. For eksempel kommer nye pressgrupper eller politikere på banen, det bes om nye utredninger som burde vært unødvendige. Som følge av dette, tar også planprosessen unødvendig lang tid. Videre ser vi at slike stopper i planleggingen, resulterer i sårt trengte avklaringer knyttet til arealdisposisjoner for både kommuner og private utbyggere som blir forsinket. De står da i stampe og får ikke satt i gang sine planer i påvente av avklaringer rundt jernbanen. Sist, men ikke minst, skaper det også utfordringer for næringen. Verken entreprenørene eller vi får den forutsigbarheten de trenger for å planlegge våre ressurser. I skrivende stund ønsker Jernbanedirektoratet å etablere et utdanningssenter for jernbane. RIF heier på initiativet for vi ønsker oss mange dyktige fagfolk. Paradokset er derimot at med det dagens praksis, motarbeides det vi ønsker. Det blir vanskeligere å rekruttere og beholde kompetanse innenfor jernbanefagene, når prosjektene stadig stopper.

Vi i RIF mener derfor at det er et stort samfunnsøkonomisk innsparingspotensial ved å gjennomføre flerårige budsjetter for planlegging av jernbaneprosjekter.

RIF har derfor i dag anmode Transport- og kommunikasjonskomiteen å få til en endring i statsbudsjettet for 2019, slik at Romertallsfullmakten også vil omfatte jernbaneplanlegging -og ikke bare for vedlikehold og investeringer. Denne uken var vi derfor på høring hos Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité for å gjøre dem oppmerksomme på denne problemstillingen i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet. Vi håper Stortinget tar til fornuft!