19 av Skanskas fagarbeiderne har tatt fatt på det andre året med studier ved Fagskolen Innlandet.

Skanska satser på fagarbeiderne

I høst tok 19 av Skanskas fagarbeiderne fatt på andre året av videreutdanningen deres på Fagskolen Innlandet. Nå gjenstår tre år som arbeidende studenter.

Skanska tilbyr fagarbeidere med minst fem års erfaring fra deres bygg- eller anleggsvirksomhet muligheten til å søke om støtte til videreutdanning innenfor studieretningene bygg eller anlegg. Utdanningen gjennomføres i regi av Fagskolen Innlandet på Gjøvik. Mye av undervisningen er nettbasert, men hvert skoleår er det også seks fysiske samlinger som går over tre dager hver. Forrige uke gjennomførte de skoleårets første samling. Ved å fullføre programmet til Fagskolen Innlandet innfrir Skanska-studentene utdanningskravene til produksjonslederrrollen. Selv om det er snakk om et deltidsstudium i regi av Skanska, er det ingen som får studiepermisjon. Alle de 30 første- og andreårsstudentene står i full jobb gjennom hele studietiden, noe som er meget krevende og gjør at alle studentene må være toppmotiverte.

Tilbake på skolebenken

Tore Hokstad og Johnny Arefjord er to av studentene som har fullført det første av fire år med nettstudier på Fagskolen Innlandet. Begge to begynte som lærlinger i Skanska og har lang erfaring som fagarbeidere. Ønsker om faglig påfyll og nye utfordringer gjorde at de søkte seg inn på programmet på Gjøvik.

Tore Hokstad (t.v.) og Johnny Arefjord ønsket faglig påfyll og nye utfordringer.

- Jeg har jo tenkt at dette kunne vært noe som passet for meg i flere år nå og lederen min anbefalte meg å starte på studiet. Så langt angrer jeg i hvert fall ikke på at jeg tok sjansen, sier Arefjord. Til daglig jobber 45-åringen fra Sotra som forskalingssnekker på Nedre Otta kraftverk i Gudbrandsdalen. Med 28 års fartstid i Skanska er det en stund siden han sist satt på skolebenken. Men han trives godt med å kombinere nettstudier med anleggsjobben.

- Det første året har vi gjennomgått mye grunnleggende lærestoff, men det har vært lærerikt. Ettersom jeg og de andre på gruppen min jobber forskjellige skiftordninger, bruker vi ofte søndager til å ha gruppemøter på Skype, i tillegg til at jeg også bruker en del tid når jeg har friuker. I snitt går det vel med 10 timer i uken, men så langt har det gått greit, sier Arefjord videre.

Grep muligheten

Mens Arefjord går på anleggslinjen, går hans kollega Tore Hokstad på bygglinjen. Sistnevnte begynte som lærling i Skanska i august 2006 og har vært med på en rekke byggeprosjekter i løpet av sin tid som fagarbeider. Flere av Hokstads nærmeste kollegaer anbefalte studieprogrammet og oppfordret han til å søke. Etter litt betenkningstid, grep han muligheten. I likhet med Arefjord angrer han ikke.

- Det har vært et innholdsrikt år, som har bydd på flere faglige utfordringer. Jeg synes både matematikken og fysikken har gitt meg mye å bryne meg på, men også det å holde presentasjoner og snakke foran en forsamling har vært lærerikt for meg. Det gir skikkelig mestringsfølelse og motiverer meg til å fortsette, sier den 31 år gamle tømreren fra Oslo.

Godt samarbeid

Skanska har ikke bare 30 studenter ved Fagskolen på Gjøvik. De bidrar også inn mot undervisningen.

- Vi vil holde forelesninger hver sjette uke på anleggsteknikklinjen hvor vi bruker eksempler fra vår egen virksomhet og arbeidshverdag. I tillegg skal vi gjennomføre 2-3 prosjektbesøk, og første besøket blir på vårt store veiprosjekt i Hedmark, riksvei 3 / 25. Målet er at vi bidrar til å gjøre undervisningen enda mer relevant og får knyttet pensum tett opptil prosjekthverdagen, forteller Trond Pettersen Valeur, som leder den delen av Skanskas anleggsvirksomhet som har ansvar for prosjekter innen samferdsel og energi.

Arne Høy fra Fagskolen Innlandet støtter Valeurs betraktninger. Han er avdelingsleder for bygg og anlegg på Gjøvik, og trekker frem viktigheten av et godt samarbeid med bransjen.

- Den faglige forankringen vi får gjennom bransjekontakten er svært nyttig for oss som utdanningsinstitusjon. Vi ønsker innspill og tilbakemeldinger fra de store aktørene på hva de trenger av kompetanse fremover. Det gir oss mulighet til å tilpasse og videreutvikle programmet, og sikrer at læreplanen er relevant, forklarer Høy.