Statsbygg vil kutte i prosjekteringsregningen - gir entreprenør mer ansvar for å unngå kostnadssprekk

Tirsdag under Arendalsuka møter Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen blant andre RIF-sjef Liv Kari Skudal Hansteen til debatt om kostnadsoverskridelser i store byggeprosjekter.

Der kommer helt sikkert kontraktsmodellen som er valgt på syv milliarders prosjektet på Blindern til å bli diskutert.

Det er særlig erfaringene fra Campus Ås og nytt Nasjonalmuseum som ligger til grunn for valget av totalentreprise med samspill på syvmilliardersbygget på Blindern.

Det er første gang Statsbygg bruker totalentrepriser i et så stort prosjekt.

– Våre erfaringer fra disse prosjektene er at prosjekteringskostnadene blir uforholdsmessig høye. Vi har fått mange endringer underveis og vanskeligheter med å håndtere grensesnitt mellom de mange kontraktene. Kontraktsmodellen med timehonorert prosjektering mangler også gode intensivordninger for rådgiveren, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg til Byggeindustrien.

Vil involvere entreprenør tidligere

I en byggherrestyrt entreprise legges beskrivelsene i standarden NS 3420 til grunn for planleggingen. Disse er svært detaljerte, men de er ifølge Statsbygg ikke alltid egnet for store og unike formålsbygg som det aldri har vært bygget maken til før.

Når standarden legges til grunn, vil avvik fra dem ofte medføre krav om tillegg fra entreprenørene.

– Totalentreprise med samspill er valgt særlig for å involvere entreprenøren tidlig i byggeprosessen. Det er viktig at de som skal bygge huset møter de som tegner og planlegger huset så tidlig som mulig, slik at vi unngår feil og unødvendig prosjektering, sier Nikolaisen.

Statsbygg-sjefen mener dagens NS-standard med timehonorert prosjektering gjør det vanskelig å være presis i kostnadsberegningene for store prosjekter.

– Vi ser at alle, rådgiverne inkludert, ofte bommer totalt når de gir et anslag over prosjekteringskostnadene. I mange tilfeller blir kostnadene doblet og mer enn det gjennom prosjektets gang. Noe av det fører til høyere kvalitet og lavere byggekostnader, så jeg sier ikke at alt er bortkastede penger, men vi har ennå til gode å se effekten av mer prosjektering for billigere gjennomføring, sier Nikolaisen.

- Modnere bransje nå

Men til tross for at prosjekteringskostnader kan ha blitt doblet fra 200 til 400 millioner i et prosjekt, mener Statsbygg-sjefen at den høyeste summen i utgangspunktet kan ha vært den riktige summen.

Likevel blir det et problem for byggherren og prosjektet som helhet.

– Når du tror du skal betale 200 millioner og ender opp med å betale 400 millioner, så får du ikke en optimal prosess i prosjektet. Du ender opp med for lav bemanning og forutsigbarheten blir så dårlig at det er et problem i seg selv, sier han.

- Markedet har endret seg på ti år

Men selv om Campus Ås og Nasjonalmuseet trekkes frem som utfordrende prosjekter av Statsbygg-sjefen, er han ikke med på at byggherren valgte feil kontraktsmodell den gangen kontraktene på gigantprosjektene ble inngått.

– Vi må se dette i en historisk kontekst. Markedet, teknologien og kompetansen har endret seg etter at kontraktene ble inngått 10 år siden. Det markedet vi nå henvender oss til var der ikke ti år tilbake i tid, sier Nikolaisen.

- Ikke for høye kostnader i forhold til hva som blir levert

I rådgivermiljøet er de ikke avvisende til å prøve nye kontraktsmodeller.

Men det er ikke alle signalene fra Statsbygg-sjefen som faller i like god jord.

– Det ville vært interessant å vite hva Statsbygg-sjefen mener med høye prosjekteringskostnader. I forhold til hva? Er de høye i forhold til hva de var for ti år siden? Nei, det er de absolutt ikke. Er de høye i forhold til det produktet som leveres? Nei, det er de definitivt ikke. Men er de høyere i forhold til et budsjett? Ja, det kan hende og derfor er også vi interessert i å få en dialog rundt hvordan man måler verdien av prosjekteringen, sier  styreleder Rådgivende ingeniørers forening, Øyvind Mork, til Byggeindustrien.

– Prosjekteringskostnaden utgjør normalt 10 prosent av prosjektkostnad, så vi snakker ikke om en veldig stor andel av hele byggekostnaden i et prosjekt, legger han til.

RIF-styreformannen, som til daglig er administrerende direktør i Asplan Viak, understreker at han snakker på generelt grunnlag, og ikke kjenner prosjekteringskostnadene i prosjektene som Statsbygg-sjefen trekker frem i detalj.

- Ansvar og risiko må ha en oppside
Mork mener rådgiverne er modne til å ta mer ansvar i prosjekter, men understreker samtidig at ansvar og risiko må henge sammen med en oppside.

– Vi er absolutt villig til å diskutere at rådgiverne i større grad skal ta del i både risiko og oppside, sier Mork.

Han er også positiv til mer samspill med entreprenørene.

– Samspillet med entreprenør på riktig tidspunkt, tror vi er fornuftig. Men vi tror jo samtidig at det er lurt at hovedavtalen i de ulike fasene av et prosjekt, gjøres med den aktøren som har hovedvekten av arbeidet. I den fasen hvor hovedvekten ligger på prosjektering og planlegging, tror vi det er fornuftig at hovedleverandøren er en rådgiver. Det må gjerne skje i samspill med entreprenøren. Men det er ikke sikkert at det er riktig at en entreprenør har ansvar for store deler av prosjekteringen. Det er faktisk de prosjekterende som har kompetanse på prosjektering, sier Mork.

Vil ha BVP-metode inn i Statsbygg

Administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen, er også tilhenger av samspill, men mener Statsbygg-sjefen tar feil om at det brukes for mye penger på prosjektering.

– Det å få til bedre samspill viser seg å være positivt hver gang. Når entreprenøren skal bygge, så skal vi bidra til å få et bedre samspill slik at de kan optimalisere sin bygging. Det jeg stusser over, er den kategoriske påstanden om at det er brukt for mye penger på prosjektering. Vi prosjekterer mye mer detaljert per i dag sammenlignet med hva vi gjorde for ti år siden. Vi gjør det også mye raskere og mye bedre, sier Hansteen som også utfodrer Statsbygg og Nikolaisen til å teste ut BVP-modellen i enda større grad.

– Når man skal jobbe med samspill, tror jeg ikke en tradisjonell totalentreprise kan gjøre ting så mye bedre. Da har vi mer tro på en mer moderne totalentreprise, som for eksempel med BVP-medoten, der man legger vekt på samspill med totalteamet, sier Hansteen.