Doktorgradavhandling: Grønnere byggenæring skyldes ikke ny teknologi

I byggenæringen skjer det mest nytenkning når arkitekten, rådgiverne og ingeniørene snakker sammen fra første stund.

Hilde Nykamp har studert grønne byggeprosjekter. Hun har sett en stor endring i holdningene til miljø- og klimavennlige bygg. Foto: Tron Trondal

På Brattørkaia i Trondheim har Powerhouse-samarbeidet tatt initiativ til å få på plass det første energipositive kontor-nybygget i Norge. Illustrasjon: Powerhouse

Det finnes allerede mye teknologi som kan gjøre byggene mer miljøvennlige. Men uten politisk tilrettelegging og god prosjektorganisering blir ikke teknologien tatt i bruk. Noe av det viktigste for innovasjonen er at prosjekteringsteamet utveksler ideer. Det konkluderer Hilde Nykamp med i sin doktorgradsavhandling som hun skal forsvare ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur 29. mai, melder de i en pressemelding.

Det har skjedd et grønt skifte

Hvorfor blir ikke byggebransjen grønnere? Det ville Hilde Nykamp prøve å finne svaret på i doktorgraden sin. Hun hadde skrevet masteroppgave om lavenergiprosjektet Løvåshagen i Bergen, og sett at det var stort potensial for å bygge langt mer miljøvennlig enn hva som var vanlig. Teknologien fantes, så det måtte være andre hindringer som stoppet utviklingen, tenkte Nykamp.

Underveis i arbeidet med avhandlingen så Nykamp et skifte som har gjort at hun måtte endre spørsmålet sitt. Hun endte med å svare på hvordan byggebransjen faktisk har blitt grønnere.

– Jeg trodde at jeg skulle skrive avhandling om hvorfor byggebransjen er så treg, men plutselig skjedde det veldig mye. Jeg er overrasket over hvor fort det gikk. Det hadde lenge foregått småting under overflaten, men plutselig skjedde det en helomvending for hele bransjen, sier hun i en pressemelding.

Myndighetene har tilrettelagt

Som stipendiat ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur har Nykamp undersøkt endringene i byggebransjen fra et bredt perspektiv. I tillegg til å se på teknologiutviklingen, har hun vurdert politikk, strukturer i bransjen og holdninger i både bransjen og samfunnet.

Hun gir myndighetene mye av æren for at bransjen har snudd.

– De har vært tidlig ute med å varsle nye reguleringer, og de har vært tydelige og konsekvente til tross for motstand mot regelendringene, sier hun.

Hun mener også at myndighetene har vært flinke til å støtte innovative prosjekter og løfte fram eksempler på prosjekter med nye løsninger.

– De vellykkede prosjektene har blitt brukt til å legitimere strengere minimumskrav. Dette har hevet bunnen i bransjen, sier hun.