Esben Jonsson

Stortingets byggesmell og andre mulige smell

Den for Stortinget forventede byggesum har som kjent økt dramatisk, og bare på de to siste måneder med 0,5 milliarder, uten at man sikkert vet om det øker videre. Partene står steilt mot hverandre når det gjelder ansvar og kommuniserer dårlig. Advokater sliper ”knivene” til en rettssak som kan bli langvarig og kostbar. 

Dr. ing. Esben Jonsson

Spesialrådgiver og spesialist i uavhengig kontroll. Omfattende erfaring fra prosjektering og utførelse. Tidligere forsker på Byggforsk i 15 år. Videreutdannelse i kvalitetssikring.

Det er da lett å glemme de store offentlige prosjekter som planlegges hvor man også kan få en smell. Og smellen kan for noen prosjekter bli større enn det Stortinget nå opplever. Jeg har sett på et slikt prosjekt og omtaler det her til slutt.

Stortingets byggeprosjekt krever mye av byggherren og prosjektledelsen
Stortingets byggeprosjekt er et typisk prosjekt hvor det er meget vanskelig å vite hva det koster før prosjektet er avsluttet. Det er den store utfordringen for byggherren og prosjektledelsen fordi man i tillegg til å være profesjonell må ha den rette forståelsen, tilstrekkelige kunnskaper og relevant erfaring. Disse hovedaktører må i slike prosjekter kunne forutsi byggeprosjektets sluttsum som grunnlag for et realistisk budsjett som må ta høyde for uforutsette forhold som i stor grad vil komme. Det er da naivt å tro at man etter en anbudskonkurranse kan fastsette kostnaden for prosjektering og utførelse ved å legge sammen tilbudssummene og i beste fall legge til litt rent skjønnsmessig. Men det gjøres i stor grad av både mer og mindre profesjonelle byggherrer. Og derfor skjer det ganske ofte at budsjettet blir betydelig overskredet. Noen ganger svært mye. Vi har mange eksempler på dette og flere store skandaler. Men vi glemmer fort og gjentar i prinsippet de samme feilene så alt for ofte.

Utgangspunktet for et slikt prosjekt må være at man er bestemt og nøktern i forhold til det man virkelig trenger, og kan betale kostnaden som for denne type byggeprosjekt i høy grad vil være ”det det koster” å prosjektere og utføre det som er bestilt og forventet. Blir dette for dyrt, så må prosjektet krympes eller skrinlegges. Og det må besluttes tilstrekkelig tidlig!

Det må ha sviktet mye i Stortingets byggprosjekt i forhold til det jeg beskriver ovenfor. Og derfor har det sannsynligvis oppstått store overskridelser av budsjettet fordelt på forskjellige tidspunkter. Dette kan indikere at det kommer flere overskridelser av budsjettet.

Stortingets byggeprosjekt krever et omfattende grunnlag for prosjektering
Prosjektet krever at byggherren lar utarbeide et meget omfattende og godt dokumentert byggeteknisk grunnlag for den prosjekterende. Jo bedre dette grunnlaget er jo nærmere vil anbudstilbudet til den prosjekterende og den utførende være det det faktisk vil koste. Hvis dette grunnlaget er mangelfult, så vil det kunne slå voldsomt sterkt ut fordi det vil medføre en uforskyldt mangelfull prosjektering som kan medføre svært store uforskyldte kostnadstillegg i utførelsen. En slik negativ utvikling i et byggeprosjekt vil påvirke aktørene på en negativ måte som kan medføre at de prosjekterende og utførende ikke yder sitt beste. Feil kan oppstå pga dette.

Det er opplyst at det skulle foreligge en større byggeteknisk utredning som grunnlag for prosjektering, men at det ikke eksisterer et slikt dokument. Hvis det er riktig, så kan den prosjekterende ha hatt et alt for dårlig grunnlag for å prosjektere. I så tilfelle kan dette være årsaken til den store budsjettsprekken.

En budsjettoverskridelse på 100 % bør da ikke nødvendigvis være en stor overraskelse.

Selvfølgelig kan det ha skjedd prosjekteringsfeil som den prosjekterende må ta fullt ansvar for. Men det er vanskelig å forestille seg at det da kan dreie seg om større summer en småpenger i forhold til budsjettoverskridelsen.

Andre mer generelle svakheter i byggeprosjekter
Det er en gjenganger i byggeprosjekter at man tror at man kan spare penger på å redusere utgiftene til å dokumentere grunnlaget for prosjektering som mange byggherrer ikke skjønner betydningen av. Manglende geotekniske undersøkelser er et typisk eksempel på dette.

Grunnen til at man ”sparer” penger på manglende eller ikke-eksisterende grunnlagsdokumenter for prosjektering, og særlig i offentlige prosjekter, er ofte at man vet at prosjektet ikke blir godkjent hvis budsjettet er for høyt. Da er det bedre å jukse litt med kostnadene og heller få dekket overskridelsene senere. Det kan bli litt rabalder, men det roes ned etter at man har fyllt på med nye skattepenger.

Et annet problem, som her har hatt betydning, er manglende kontroll med prosjektet. Den obligatoriske private uavhengige kontroll av prosjektering og utførelse, som erstatning for den tidligere tradisjonell offentlige bygningskontroll, kan ikke ha fungert særlig godt i Stortingets byggeprosjekt. Men verre enn det. Kontrollen av det arbeidet som er utført for å komme frem til rammene og budsjettet for Stortingets byggeprosjekt, inklusiv kontrollen av grunnlaget for prosjektering, må ha vært for dårlig eller ikke utført.

Denne kontrollen er ikke lovpålagt. Det synes å være gode grunner til å endre på det.

Andre prosjekter kan lide samme skjebne som Stortingets byggesak
Særlig store offentlige prosjekter kan lide samme skjebne som Stortingets byggesak. Et mulig tilfelle er det planlagte Vestre Viken sykehus på Brakerøya i Drammen ut mot elven i havneområdet. Dette er et sykehus som skal betjene et stort område langt utenfor byen, men hvor byen får en sentral rolle. Det er derfor forståelig at det er stor politisk vilje og entusiasme blant befolkningen i Drammen for å få bygget dette sykehuset. Prosjektet er godkjent og forutsatt å skulle koste minimum 10 milliarder.

Det er svært vanskelige grunnforhold på Brakerøya med store og varierende dybder til fjell. Det er bløte til meget bløte masser i grunnen og det er forekomst av kvikkleire. Det er lagvis med mye gammel sagflis på tomten og grunnen er i betydelig grad forurenset fra tidligere virksomheter. Området er utsatt for fremtidig flom og vi vet at klimaet blir våtere og villere. Området er utsatt for fremtidig seismisk aktivitet og det er lovpålagt å regne med jordskjelv som belastning.

Jeg er en av flere som har fått anledning til å se nærmere på sentrale dokumenter som ligger til grunn for planleggingen og godkjenningen av sykehusprosjektet. Det vi ser er at det dokumenterte grunnlag for prosjektering, inklusiv en risikoanalyse, ikke er godt nok. Det betyr at man risikerer en økonomisk byggesmell som kan bli større, ja kanskje langt større enn for Stortingets byggeprosjekt. For med samme overskridelse i prosent av budsjettet vil konsekvensene for sykehuset selvfølgelig bli langt mer alvorlig. For Stortinget startet budsjettet på langt under 1 milliard og er nå på 2,3 milliarder. Budsjettet for sykehuset i Drammen er på over 10 milliarder før det starter.

Sykehusprosjektet i Drammen er, slik det nå fremstår, et risikoprosjekt som kan få svært alvorlige konsekvenser. I tillegg kan det under utførelsen oppstå farlige situasjoner for liv og helse som ikke synes å være avklart tilstrekkelig som grunnlag for prosjektering og utførelse.

At det ikke er utført en uavhengig kontroll av grunnlagsdokumentene for prosjekteringen eller av risikoanalysen eller av hvordan man har kommet frem til busjettet for sykehusprosjektet, er etter min vurdering en alvorlig svakhet ved planleggingen av prosjektet som kan bli fatal. En slik kontroll mener jeg må gjennomføres før prosjektet starter.