Omtrent 54 prosent av verdens befolkning bor i

byområder. FN anslår at dette vil øke til 66 prosent innen 2050 med en økning på 2,5 milliarder innbyggere i byområdene. Urbaniseringen fører til økt transport, og denne transporten i byene bidrar med mer enn en femtedel av de globale utslippene av karbondioksid.

Statlige retningslinjer for areal- og transportplanlegging peker tydelig på at befolkningsveksten gjøres gjennom fortetting og transformasjon rundt transportknutepunkt. Flere forskere peker på verdien av å utvikle disse byområdene med flere servicefunksjoner, aktivitetstilbud og med blå-grønne soner (tilgang på grønne områder og vannelementer) for å redusere transportbehovet og CO2-utslippet

Effekten av urbanisering og kompakte byer

Forskning på hvordan urbanisering og kompakte byer påvirker energiforbruket til transport, vil gi bedre innsikt i hvordan man kan utvikle boområdene i byene. I de siste årene opplever Norge at energiforbruket til transport totalt sett øker med økende innbyggere.

Et studie fra NTNU undersøker dette basert på data fra 386 norske kommuner fra 2006 til 2009. Resultatene bekrefter det som tidligere internasjonal forskning viser, at økt fortetting av byområdene bidrar til en nedgang i energiforbruket til transport. For det andre viser studien at virkningen av urbanisering avhenger delvis av nivået på innbyggerkonsentrasjon og indikerer at en ytterligere fortetting i allerede etablerte byområder vil føre til en ytterligere nedgang i energibruk til transport per person. Dette er en indikasjon på at boområdene er for spredt (lav konsentrasjon) med tanke på ulike aktivitetstilbud og nærhet til servicefunksjonene.

En miniutredning av Transportøkonomisk institutt viser til flere studier hvor arealkonsentrasjon gjennom økt befolkningsvekst ved knutepunktene bidrar til redusert bilbruk men økning i andre transportformer. Får man til en reduksjon gjennom økt konsentrasjon og fortetting? Derfor finner vi det interessant å undersøke hvordan det totale energiforbruket til transport henger sammen med urbanisering, befolkningsvekst, inntekt og befolkningskonsentrasjon i tettsteder i Norge.

Fortetting rundt knutepunktene i byene

Statistikken viser at maksimumskonsentrasjonen i Oslo var 4982 innbyggere per km2 i 2016 sammenlignet med 1947 innbyggere pr km2 som er gjennomsnittet for alle tettsteder. Det er mye mindre sammenlignet med data fra andre industrialiserte land. Bare Oslo kan regnes som storby da våre byer og tettsteder er små sammenlignet med europeiske byområder. Regjeringens kommunereform, oppfordrer kommuner med antall innbyggere under en kritisk grenseverdi å slå seg sammen, med et hovedargument om effektivisering av tjenestene. Ambisjonen er å redusere antall kommuner fra 428 til 354 innen 2020. Vår forskning viser at en fortetting av bomiljø rundt knutepunktene bidrar til en reduksjon av energibruk til transport, mens i de spredtbebygde kommunene er det ikke nok å øke befolkningstettheten i sentrumsområdene alene. I tillegg indikerer resultatene at kommuner med antall innbyggere under en kritisk grenseverdi vil ha økonomiske «stordriftsfordeler» ved en sammenslåing. Dette kan påvirke betydningen av offentlig transport og fortetting rundt knutepunktene. For mindre kommuner som allerede har et dårlig offentlig transporttilbud må man se på flere mulige tiltak for å få effekt.

Flere eneboliger og grønne parker i byen

Studien viser også at eneboliger i byområdene med tilgang til egne hager har stor betydning for reduksjon av energibruk til transport. Derfor er det hensiktsmessig å gi flere innbyggere i byene tilgang til de «blå-grønne sonene» med flere aktivitetstilbud lokalisert i nærmiljøet. Det blir da en avveining for beslutningstakerne i kommunen om de velger en mer kompakt utvikling gjennom fortetting eller mer spredt med konsentrerte boområder med et godt tilbud i nærmiljøet.

I de kommunene der hvor man har vekst rundt tettbebyggelsene viser undersøkelsen at en sammenslåing fører til en reduksjon av energiforbruket til transport. I de mindre kommunene er ikke dette entydig. Man kan anta at noe av det som gjør en kommune attraktiv er nettopp et godt transporttilbud og reiseavstanden i forhold til jobbmarkedet. Her trengs det flere studier både på hva som gjør byene bærekraftige, hva som virker attraktivt og gir økt bolyst.

Kilde:

Liu, Y., Huang, L., Kaloudis, A. and Støre-Valen, M. (2017) «Does urbanization lead to less energy use on road transport? Evidence from municipalities in Norway», Transportation Research Part D 57