På oppdrag fra Abelia har Menon utarbeidet rapporten «Verdien av gode råd» om den norske rådgivernæringen. Analysen belyser hele næringen, hvilke aktører den består av, næringens størrelse og utvikling og på hvilken måte rådgiverne tilfører verdi til sine kunder og i økonomien generelt.

Rådgivernæringen står for seks prosent av den totale verdiskapingen i privat næringsliv, mer enn for eksempel reiselivsnæringen og sjømatnæringen. Rådgivernæringen omfatter 110.000 rådgivere i 11 ulike segmenter, og her utgjør rådgivende ingeniører og teknologer 33.800 personer. Det er nærmere en tredel av rådgiverne, og det har vært en årlig vekst på 4,3 prosent de siste fem årene.

Digitalisering, innovasjonsbehov og globali-
sering øker kompleksiteten i å drive eller forvalte egen virksomhet på en effektiv og konkurransedyktig måte. I tillegg til å være spesialister innen sin nisje som løpende møter krav om å være faglig oppdaterte, bringer rådgiverne kunnskap fra ulike fagfelt og markeder inn i nye næringer. Det gir store overføringsverdier og innovative løsninger på tvers av norske næringer og industrier, samtidig som det gir økt kunnskap hos de som kjøper rådgivning.

Teknologioverføring er et sentralt stikkord. Kunnskap og teknologi utviklet i olje- og gassektoren utnyttes eksempelvis i annen offshoreaktivitet, men også i mer fjerntliggende bransjer som helse
og treforedling. Sterke miljøer innen anvendt forskning og gode rådgivere er avgjørende for vellykket teknologioverføring.

Strengere miljø- og klimakrav vil kreve bruk av ny kunnskap og teknologi. I dag står bygningsmassen for 40 prosent av både energi- og materialbruk i Norge, og globalt står bygninger for 21 prosent av klimagassutslippene. Det betyr at bygg- og anleggsnæringen har et stort ansvar for å utnytte den beste faglige kunnskapen til å bidra til utslippskutt.

”Verdien av gode råd” viser at både bruken og opplevd verdi av rådgivningstjenester øker med bedriftenes størrelse og eksport. Det er av betydning for bygg- og anleggsbransjen. De eksport-
erende selskapene er i stor grad profesjonelle innkjøpere som vet hvordan de skal lage anbud, følge opp rådgiverne underveis i prosessen, samt sørge for at rådgivernes kunnskap også blir igjen i organisasjonen etter endt oppdrag.

Men selv ikke de største innkjøperne gjør alt riktig. Tidligere i år fikk staten kritikk fra Riksrevisjonen på grunn av sin bruk av rådgivere og konsulenter. Riksrevisjonen mener prosessen ved bruk av rådgivere kan bli langt bedre, og at statlige etater ikke sørger for å lære nok av rådgiverne de kjøper tjenester fra.

Når rådgivernæringen blir eksponert i media er det ofte fordi noe går galt. Både Riksrevisjonens rapport og ”Verdien av gode råd” underbygger at dette ikke nødvendigvis handler om kvaliteten på selve rådgivningen, men om for dårlig samhandling mellom kunde og rådgiver. Her har både næringen selv og kundene i offentlig og privat sektor et ansvar. Ingen er tjent med uavklarte forventninger, dårlig samhandling og prosjekter som mislykkes.

Blant rådgivernes kunder er bygg- og anleggsnæringen klart størst. I fjor kjøpte de rådgivertjenester for rundt 30 milliarder. Det utgjør 15 prosent av rådgivernæringens totale omsetning på nærmere 200 milliarder. De er helt sentrale ved oppføring av bygg, anlegg og annen infrastruktur. Av dette kan vi slå fast at den norske gjennomsnittsrådgiveren ikke går i dress, men snarere bærer hjelm eller nettverkskabler.