I Norge har kombinasjonen av sterk boligprisvekst og gunstig skatteregler gjort bolig til et yndet spare- og investeringsobjekt. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Nordmenn ivrigere enn svensker og dansker på boligsparing

Fire av ti nordmenn mener nedbetaling av boliglån er den beste spareformen. I Sverige og Danmark er bildet annerledes. 

Det kommer fram i en undersøkelse Ipsos har gjort for DNB av folks sparevaner i Norge, Sverige og Danmark.

Mens 40 prosent av de spurte nordmennene svarer nedbetaling av boliglån på spørsmål om hva de mener er den beste spareformen, svarer bare 11 prosent av svenskene og 12 prosent av danskene det samme.

Både blant svensker og dansker svarer 36 prosent at sparekonto er den beste spareformen, noe bare 11 prosent av nordmennene er enige i.

Bolig og sparekonto

I Norge har kombinasjonen av sterk boligprisvekst og gunstig skatteregler gjort bolig til et yndet spare- og investeringsobjekt.

Ved siden av sparekonto sparer nordmenn flest nesten utelukkende i egen bolig, forklarer DNBs personmarkedssjef Trond Bentestuen.

– Dette skyldes at vi historisk sett er vant til å eie egen bolig, at det er gunstig skattemessig og at boligmarkedet har gitt god avkastning. Men det er viktig å huske på at man skal ha et sted å bo, også i fremtiden, sier han, og legger til:

– Med sparing, som med mye annet, er det ikke så lurt legge alle eggene i en kurv.

Høy sparing

Undersøkelsen avdekker ellers at nordmenn, svensker og dansker alle prioriterer sparing høyt – nordmenn aller høyest.

Her til lands svarer 89 prosent at de sparer, mens andelen i Sverige er 86 prosent og i Danmark 72 prosent.

To av tre svensker sier de vil spare mer, og det samme gjelder fire av ti dansker. Til sammenligning vil bare vel én av tre nordmenn spare mer.

I Norge og Danmark spiller alder en viktig rolle for om vi planlegger å spare mer. Det er flere unge som vil spare mer, og andelen faller med stigende alder.

Én hest

I alle de tre landene er folk glade i å sette sparepengene på konto i banken, men både dansker og svensker er flinkere enn nordmenn til å spre investeringene sine.

Fire av ti svensker sparer i fond, mens 18 prosent av danskene sparer i aksjer.

20 prosent av svenskene sparer også i egne pensjonsprodukter – en nesten dobbelt så høy andel som i Norge. 17 prosent av danskene sparer i slike produkter.

– Nordmenn sparer, men vi putter alle pengene på en hest – og det er dessverre ikke den sprekeste, sier Bentestuen, og viser til at nordmenn i stor grad foretrekker sparekonto.

– Mange av oss er flinke sparere ved at vi tegner faste spareavtaler. Men her kan vi lære litt av svenskene når det gjelder å spre investeringene og putte noe av sparingen i aksjemarkedet. På den måten får vi flere bein å stå på, og mulighet for bedre avkastning på sparepengene.

Sparemål

Nordmenn er i tet når det gjelder å sette seg mål med sparingen. Tre av fire nordmenn har helt eller delvis satt seg et slikt mål. Blant svensker og dansker har rundt fire av ti ikke satt seg et sparemål.

– Selv om vi er bedre enn naboene våre til å sette oss sparemål, er det hele seks av ti nordmenn som sparer uten noe klart mål for øye. Vi vet at uten sparemål blir det mindre motiverende å velge sparing fremfor forbruk, sier Bentestuen.

Både nordmenn, dansker og svensker sparer i hovedsak for å trygge fremtiden, nordmenn i størst grad.

– Dette strider mot at så få av oss sparer til pensjon. Her ser vi at både svenskene og danskene er flinkere enn oss, sier Bentestuen.