Kongelige eiendommer ikke tilstrekkelig terrorsikret etter 22. juli

Terrorsikringen av kongelige eiendommer er fortsatt ikke gjennomført, tross store bevilgninger på flere statsbudsjetter. Flere titalls millioner står ubrukt.

Sikkerhetsseksjonen ved hoffet henger etter med sin del av arbeidet med å sikre bygninger og eiendommer etter terrorangrepene 22. juli. Det framgår av regnskapene til Det kongelige hoff de siste tre årene.

Regjeringen har siden 2014 så langt bevilget til sammen 47 millioner kroner til objektsikring av kongelige eiendommer, blant annet slottet. Ved årsskiftet sto nesten 30 millioner kroner av pengene ubrukt, ifølge årsrapporten for 2016.

Tiltakene framkommer i en sikkerhetsanalyse Politidirektoratet har gjort på oppdrag fra Justisdepartementet etter terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Bakgrunnen er den generelle økningen av grunnsikringsnivået rundt private og offentlige bygg og virksomheter, med høy nasjonal- eller symbolverdi som har vist seg nødvendig etter terrorhandlingene.

Langsom fremdrift

– Sikkerhetsprosjektet har hatt langsommere fremdrift enn forventet, skriver hoffsjef Gry Mølleskog i årsrapporten for 2015, mens det i årsrapporten for i fjor heter seg at «sikkerhetsprosjektet ikke har startet implementering av tiltakene som er i forprosjektering.»

Pengene er bevilget over statsbudsjettene for 2015 og 2016 – 20 millioner kroner hvert år – og revidert nasjonalbudsjett for 2014 – 7 millioner kroner. Midlene er tilleggsbevilgninger til tiltak som er så kostbare at den ordinære overføringen på rundt 200 millioner kroner ikke kan dekke dem.

– Det tok litt lang tid i startfasen, sier Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen til NTB.

– Vi har god utvikling nå, og kontroll på situasjonen. Det har vært viktig for oss å sørge for skikkelig kvalitetssikring i alle ledd før vi iverksetter tiltakene, sier hun.

– Arbeidet intensivert

På statsbudsjettet for i år, er det bevilget ytterligere 32 millioner kroner til «prosjektering og installasjon av diverse sikkerhetstiltak», slik det framgår av budsjettdokumentet. Sikkerhetsprosjektet retter seg mot eiendommer og ikke medlemmer av kongefamilien eller andre personer.

Kongehuset skriver i årsrapporten for fjoråret at arbeidet er intensivert og at sikringskonsept og anslag over kostnadene er utarbeidet og lagt fram for Kommunal- og moderniseringsdepartementet i desember i fjor.

– Sikkerhetsprosjektet vil pågå i noen år framover og det vil bli gjennomført tiltak på de kongelige statlige og private eiendommene som er basert på den reviderte Sikkerhetsanalysen fra 2002, skriver Kongehuset.

Årsregnskapet for Den kongelige civilliste, som er Stortingets bevilgninger til drift og investeringer ved hoffet, viste et overskudd på 6,6 millioner kroner i 2016.