Dette innebærer en opprusting og utvidelse av kraftproduksjonen i området på 73 GWh/år. Både Kjennsvatn og Gressvatn utnyttes som magasiner for Rana kraftverk, skriver NVE på sine nettsider. Durmålsvatnet blir regulert 1,5 m, og avløpet overføres sammen med avløpet fra Gråfjellbekken inn på eksisterende overføringstunnel fra Leirskarddalen til Kjennsvatnet. Denne blir forlenget til Gressvatnet. Det nye kraftverket skal utnytte fallet mellom Gressvatnet og Kjennsvatnet og vil produsere noe over 60 GWh/år. I tillegg kommer en produksjonsøkning på om lag 12 GWh/år i Rana kraftverk på grunn av de nye overføringene. Planene innebærer investeringer på ca. 175 mill kroner over en anleggstid på om lag et og et halvt år og gir bedre utnyttelse av ressurser som allerede er utbygd. Retter opp uheldige virkninger fra 60-tallet Planene innebærer inngrep i tilnærmet urørte områder, men også viktige miljøforbedrende tiltak i og rundt Kjennsvatnet. Vannet får en høyere og mer stabil vannstand om sommeren enn i dag, tilførselen av breslam blir redusert og vanntemperaturen blir høyere. Et kunstig erodert elveleie kan gjenfylles slik at landskapet blir tilnærmet som før. Om lag 17 km av eksisterende kraftlinjer kan fjernes. Forbedringene er til beste for fisk, fiske, landskap og friluftsliv. NVE s anbefaling innebærer at foreliggende planer fra lokale grunneiere og fallrettighetshavere om å bygge et småkraftverk basert på avløpet fra Durmålsvatnet, ikke kan gjennomføres. Best for miljøet samlet sett - Det er lagt vekt på at den anbefalte utbyggingen er den som samlet sett er best for miljøet, gir best ressursutnyttelse og en bedre utnyttelse av allerede utbygde vassdrag, sier avdelingsdirektør Bjørn Wold i NVE. - Vi legger også til grunn at dette alternativet er avklart i Samlet plan for vassdrag, som gir føringer for hvordan utbyggingsalternativene i området skal prioriteres.
