Arbeidskrimbekjemperne skaper resultater

Nå må vi passe oss for å si at store deler av den norske byggenæringen er preget av problemer og ulovligheter – for slik er det definitivt ikke. Men vi må også passe oss for å si at problemet er lite og bare gjelder noen helt få. Aktivitetsnivået for a-krimsenteret i Oslo viser at det er mye å ta tak i. 

I løpet av fjoråret oppdaget de i sine gjennomganger mange forhold vi ikke burde oppleve på norske byggeplasser. 30 personer er så langt anmeldt som følge av de 11 nettverkene senteret har avdekket i hovedstaden. Disse ble avdekket gjennom kontroller av 398 virksomheter med 1.162 arbeidstakere. Og de fleste kontrollene ble gjennomført innen byggenæringen, hvor man altså mener problemene er aller størst.

Disse tallene viser at det definitivt er viktig med slike kontroller – og at vi trenger mer av dette. A-krimsenteret i Oslo ble opprettet i februar 2015 og er et samarbeid mellom Skatt øst, Arbeidstilsynet, politiet, kemneren, tolletaten og NAV. Dette er et samarbeid byggenæringen over tid har ønsket, og som nå også finnes i flere byer. Forhåpentligvis vil resultatene som nå presenteres gi nye midler til slik at man kan satse også enda flere steder i landet. De ulike sentrene finnes i dag i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg, Trondheim og Bodø. 

Dette er dessverre ikke bare et fenomen som finnes i de største byene, men også flere andre steder rundt om i landet. Tidligere er det kommet frem at a-krimsentrene på landsbasis avdekket 254 norske og utenlandske arbeidskriminalitetsnettverk i fjor. 94 aktører ble satt ut av spill som følge av aksjonene, og 165 personer ble utvist fra landet. Disse tallene burde være mer enn grunn nok til ytterligere å øke kampen mot de kriminelle nettverkene som ikke har noe i næringen å gjøre.

Kontrollene a-krimsentrene har gjennomført viser også at der man finner kriminalitet innen arbeidsmiljø eller skatt, finnes det i tillegg veldig ofte trygdekriminalitet og bakmenn og nettverk som strekker seg over flere bransjer. Vi snakker derfor ikke som svart arbeid eller noe juks med lønninger. Dette er tung kriminell aktivitet som har en rekke meget uheldige sider, og som koster det norske samfunnet enorme summer i tapte inntekter, det gir et skeivt konkurransebilde og ikke minst fører det til utnyttelse av en rekke mennesker – og da spesielt personer med utenlandsk nasjonalitet.

I midten av februar la regjeringen frem sin reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet. Denne bygger videre på strategien som ble lagt fram vinteren 2015, og her det mye bra – men det gjøres fortsatt ikke nok. Vi håper derfor at det vil settes av enda flere konkrete ressurser i denne kampen. Foreløpig er mange av de kriminelle bandene for flinke og utspekulerte til at de settes ut av spill. Vi må få en enda mer samlet, målrettet og vedvarende kamp for å få de bort fra markedet. Vi mener man nå er kommet på god vei, og det er helt klart høyt oppe på regjeringens agenda – men vi håper det kan løftes enda noe høyere opp når midlene skal fordeles og de konkrete tiltakene skal settes i verk. Ikke minst gjelder dette innen ROT-markedet.

Erfaringene fra a-krimsentrene burde opplagt danne grunn for en ytterligere innsats for å stoppe problemet. Resultatene fra den samlede satsingen viser at det nytter – betydelige elementer settes ut av spill og friske midler kommer inn i statskassen. Innsatsen i Oslo alene har gitt 231 millioner kroner i økte inntekter - 86 millioner i økte MVA-inntekter og 85 millioner i arbeidsgiveravgift. Dette er store summer, som med all tydelighet viser at det nytter å sette av ressurser til å fortsette denne vanskelige kampen.