Mye har skjedd med HMS-arbeidet innen bygg og anlegg. Ulykkesstatistikken har bedre seg og fokuset rundt tematikken er noe helt annet enn for noen år siden - men fortsatt skjer det for mye som ikke skal skje. For mange dør og blir skadet på jobb innen byggenæringen hvert år også nå.

Arbeidstilsynet rykker hvert år ut til mange ulykker - og de utarbeider også rapporter som belyser ulykkene og ser på bakgrunnen rundt hvordan de skjedde. Dette er åpenbart et viktig arbeid for å hindre at tilsvarende ulykker skal skje igjen - og som selvsagt derfor også deles med hele næringen. Det hindrer dessverre likevel ikke at det er mange fellesnevnere når man går nærmere inn i tallene.

I den nevnte rapporten, Kompass Tema nr. 8 2016, som er utarbeidet med bakgrunn i ulykkene i 2015, kommer det frem at det dette året omkom seks personer i arbeidsulykker i bygg- og anleggsvirksomheter. I de siste sju år har det i gjennomsnitt omkommet i overkant av ni personer per år. Det pekes også på at bygg- og anleggsvirksomheter rapporterte om 12,0 arbeidsskader per 1.000 ansatte i 2015, og man ligger dermed godt over gjennomsnittet for alle norske yrkesaktive.

I rapporten har de gått nærmere inn på 176 ulykker, som viser at det nesten utelukkende er menn som blir skadet - kun to prosent er kvinner. Andelen skadde med utenlandsk statsborgerskap er 40 prosent, og skadefrekvensen hos yngre arbeidstakere, det vil si under 25 år, er høyere enn for øvrige aldersgrupper. Det er også viktig å merke seg at hele 46 prosent av ulykkene er fallulykker. Tilsynet peker videre på at det var sju medvirkende faktorer som ble funnet i mer enn 30 prosent av ulykkene. Her kommer det frem at handlinger og atferd på operativt nivå ble identifisert som medvirkende faktor i 82 prosent av ulykkene.

Dette er utvilsomt et høyt tall, og viser med tydelighet at det er mennesker og menneskelige handlinger vi her snakker om. Man kan bygge opp all verdens fysiske sikkerhetsbarrierer, men det alene er ikke nok. Man må jobbe med en kultur - en sikkerhetskultur, som kommer inn under huden på alle ansatte i et selskap. Det er ikke bare å tre noen regler og forskrifter ned over hodene på folk - dette er holdninger som må innarbeides i samråd med de ansatte - og en kultur kan man bare bygge opp sammen som en helhet. Man må skape en felles forståelse for hva som er viktig. Og gjør man feil skal ikke dette skyves under teppet, men brukes i en felles læreprosess. Det finnes ikke noe så meningsløst som gjentakende ulykker som kunne vært unngått om man hadde hatt en kultur og rutiner for oppfølging og deling av kunnskap. Og dette siste går ikke bare innad i den enkelte virksomhet, men er noe som gjelder hele næringen. Deling av denne typen kunnskap er rett og slett livsviktig informasjon.

En ledergruppe kan ikke bygge en kultur alene, den må gjelde alle - og det må gjøres over tid. Det er her selvsagt heller ikke nok kun å fokusere på dette i løpet av noen få sikkerhetsuker - dette er et arbeid som man må ha fullt fokus hver dag hele året. Det finnes flere eksempler på bedrifter som lykkes i sikkerhetsarbeidet, og som kan vise til betydelige forbedringer. Og dette kommer ikke av at man har investert i nye sikkerhetsgjerder eller annet sikkerhetsutstyr. Dette kommer som følge av fokus på holdninger nedover i hele organisasjonen og ikke minst også inn mot underleverandørene.