Rådgivende ingeniørers forening, Arkitektbedriftene i Norge, Norske arkitekters landsforbund, Tekna og Arkitektenes Fagforbund har gitt en felles tilbakemelding til Direktoratet for Byggekvalitet(DiBK) om kompetansekrav for ansvarlige foretak i forbindelse med høring om nySentral godkjenning.

I et åpent brev stiller arkitekt Silja Jensen store spørsmålstegn ved deler av argumentasjonen de fem bransjeforeningene kommer med: 

Til den det måtte angå

Det er med stort engasjement jeg leser, på flere hjemmesider og på sosiale medier, at fem svært viktige bransjeforeninger og organisasjoner har slått seg sammen til en sterkere stemme med innspill til DiBK. Jeg applauderer tiltaket og støtter flere viktige punkter, men jeg ser også at noen av argumentene vil slå meget negativt ut for små og mellomstore arkitektkontorer.

Ikke beskyttet tittel

Arkitekt er ikke en beskyttet tittel. Alle kan smykke seg med arkitekt tittelen og eie den uten spørsmål eller fremlegge dokumentasjon. Det er viktig at vi som besitter den formelle 5-6 årige arkitekt utdannelsen blir anerkjent for vårt yrke, kompetanse og vår profesjon. Sentral godkjenning er en svært viktig lisens å vise til for å kunne praktisere yrket. Det er vårt kvalitetsstempel, i tillegg til tittelen MNAL.

Jeg ser ikke at Arkitektur faget (ref s.5 av deres brev til DiBK) blir ivaretatt i den grad det burde. Alle arkitekter som blir utdannet i Norge går ut av skolen med en master og eller Diplom i Arkitektur. I tillegg har man profesjonsutdanning fra utlandet. Jeg forventer at man skal kunne «klatre» til en høyere tiltaksklasse hvis man allerede besitter en master i Arkitektur. Slik ordningen er i dag, kan ikke-faglig-utdannet personer inneha sentral godkjenning i både tiltaksklasse I og II uten formell arkitektutdanning. Dette er å undergrave en lang 5-6-årig utdannelse. Arkitektskolene driller oss på nettopp større komplekse bygg og utfordrer oss med oppgaver av høy vanskelighetsgrad. Ved opptak til en arkitekthøyskole er det allerede en utsiling av hvem som kommer inn på et krevende studium.

Umulig å konkurrere

Flere seriøse små arkitektkontor konkurrere med både arkitekter uten formell utdannelse, tekniske tegnere, byggefirma og rådgivende ingeniører. Alle gruppene med sentral godkjenning innen arkitektur både TKI og TKII. Godkjenning har de mottatt fordi de har deltatt noen kurs eller jobbet seg oppover i systemet. Det er umulig for meg, med et lite arkitektkontor, å konkurrere både faglig og forsvare økonomien mot disse gruppene av flere grunner. I tillegg er det svært vanskelig å posisjonere seg på leveranser til anbud på større entrepriser og rammeavtaler. Det er heller ikke særlig oppløftende å lese på nettsidene til ingeniør- og byggfirma at de har arkitekt «på huset» (som mangler formell utdannelse). Som arkitekt m. arch. MNAL kommer man til kort, konkurransen mot useriøse aktører blir for stor.

Uheldig situasjon

Jeg driver mitt eget arkitektkontor med sentral godkjenning. Frem til september 2018 kan jeg bare håpe på flere prosjekter i TK II, hvor jeg kan bruke disse som utfyllende referanseprosjekt mot fornyelse av godkjenning. Etter gjeldene regler skal man søke fornyelse etter hvert 3. år. Det er mulig å søke samme tiltaksklasse med 10 år gamle referanser. Brev med innspill til DiBK fremmer en innstramming på dette hvor de vil ha økt mengde referanseprosjekt og at det skal være vanskeligere «klatre» mellom tiltaksklasser. Arkitektyrket blir fort berørt av konjunkturene i markedet. Færre bygg gir færre referanser. I perioder med mindre oppdrag (slik som Vestlandet er akkurat nå) mister man muligheten til å posisjonere seg med referanser som ikke er eldre enn 3 år. Så er spiralen i gang, for i neste omgang skal man søke om fornyelse av sentral godkjenning og mangler referanseprosjekt. Kompetansen har man, viljen og evnen også, men man havner i en svært uheldig situasjon.

Burde få TKII og TKIII

Jeg støtter heller ikke argumentet om at mindre arkitektkontor kan inngå avtaler som underleverandør som innehar TK II eller III. Hvis man har formell utdannelse med master i arkitektur støttet av NAL burde det vært automatikk i å motta TKII og TKIII, da mot ytterligere referanseprosjekter. Det er ikke hverdagskost å prosjektere hverken flyplasser, skyskrapere eller offentlige bygg som for eksempel skoler eller kulturbygg. Konseptene og de god idéene fra arkitektene verdsetter alle, man trenger ikke TKII eller TKIII for å fremme et godt og levedyktig konsept som dyrkes videre. Et stort kompleks bygg prosjekteres aldri alene, det er både en nødvendighet og en spennende oppgave å jobbe i tverrfaglig.

I en særstilling

Arkitektur blir satt i en særstilling da det ikke finnes formell arkitektutdannning på fagskolenivå eller Bachelornivå. Derfor finner jeg det underlig at ikke-faglig-utdannede personer i dag har mulighet til å klatre oppover i tiltaksklasser. Som nevnt tidligere er ikke arkitekt en beskyttet tittel, vi er prisgitt om vi får sentral godkjenning. Det er et viktig kvalitetsstempel, fordi det speiler en seriøsitet, men det gis ut til dem som ikke har riktig utdanning og formell utdanning. Skal man da ta ordningen om sentral godkjenning seriøst? Arkitekter med master i arkitektur bør få mulighetene til klatre i tiltaksklasser. Vi som besitter master i arkitektur og har et riktig fundament til å kunne utøve vårt fag ryddig, profesjonelt, korrekt og med formell profesjonsutdannelse. Jeg mener bestemt at man med Diplom i Arkitektur eller er utdannet med tittelen master of architecture har mer enn god nok faglig tyngde til å besitte minimum tiltaksklasse II.

Frykter ekskludering 

Ved å stramme inn på klatremulighetene for oss med master i arkitektur, drister jeg meg til å skrive at dette kommer til å ekskludere en viktig og kunnskapsrik faggruppe. I verste fall kan vi ende opp med at det oppstår et monopol og mindre arkitektkontor aldri klarer å posisjonere seg på grunn av manglende tiltaksklasse eller for lav tiltaksklasse. Man vil kanskje ende opp med svært få, om ingen, nye arkitektkontor rett og slett fordi kravene til sentral godkjenning vanskeliggjør drift av et seriøst arkitektkontor. 

Samfunnet trenger nye arkitekter 

Samfunnet i sin helhet tjener på at nye kreative arkitekter kommer til bordet, de som ønsker å vise hva de har å tilby, innovasjon og nytenkning. Har man master i arkitektur burde det vært automatikk til å motta tiltaksklasse II for videre drift av arkitektkontor. Dette er også en mulighet å skille useriøse aktører fra seriøse aktører innen fagfeltet arkitektur. 

Avslutningsvis mener jeg at det er både riktig og på tide at flere aktører slår seg sammen for en mer seriøs byggebransje og hvor kravene til både prosjekterende og utførende skjerpes. Det er sikkert ikke noen lett oppgave, men en plass begynner man.

Med vennlig hilsen

Silja Jensen

arkitekt m. arch. MNAL

metamorf arkitekter