Evigvarende HMS-arbeid

Mye har skjedd med HMS-arbeidet innen byggenæringen de siste tiårene - men ulykkesstatistikken lyver ikke, vi er fortsatt ikke flinke nok. Stadige utbedringer av HMS-arbeidet er selvsagt en evigvarende oppgave - vi kommer aldri til et punkt der vi kan si at nå er HMS-arbeidet fullkomment.

Det er ikke noen fasitsvar på hva som er godt HMS-arbeid. Det finnes flere ulike veier mot en god kultur som skal sikre gode HMS-tall i en virksomhet. Det er likevel slik at det må et sett med regler til for å sikre de mest elementære forholdene også i byggenæringen. Godt sikkerhetsutstyr er selvsagt en del av dette. Bruk av hjelm og ulike former for verneutstyr har vært en del hverdagen for arbeiderne i bygg og anlegg i mange år, heldigvis med noen stadige nyvinninger som for eksempel vernebriller og hansker. Mandag kunne NCC melde at de nå også begynner å kreve bruk av hakestropp på hjelmene på alle sine byggeplasser. Det er det nesten rart at det ikke er flere som har hatt krav om dette tidligere også, men desto mer positivt er det at NCC nå innfører dette. Sannsynligvis vil det ikke gå lang tid før andre også krever dette på sine byggeplasser. Dette vil utvilsomt kunne bedre sikkerheten for arbeiderne.

Vi tviler ikke på at næringens aktører tar HMS-arbeidet på alvor. De aller fleste seriøse virksomhetene har innsett at man må ha orden på HMS-arbeidet om man skal ha en fremtid i denne næringen. Men det varierer likevel mye hvordan dette i praksis løses rundt om på byggeplassene, det ser vi også på Arbeidstilsynets mange inspeksjoner.

Det er ikke slik at målet er å utforme et arbeidsliv der absolutt alt er styrt av lover og uendelig mange sett med regelverk. Det er jo ikke slik at HMS-arbeidet stadig forbedres i takt med utarbeidelsen av nye forskrifter. Et godt HMS-arbeid handler om noe langt mer enn hva som er lov og hva som ikke er lov i forhold til noe som står nedfelt i et regelverk. Det viktigste HMS-arbeidet påvirkes av hva som ligger under hjelmen. Det er utvilsomt viktig at hver enkelt virksomhet, og en næring som helhet, har gode, forutsigbare og virkningsfulle regelverk å styre etter når det gjelder sikkerhetsarbeidet på byggeplass. Men man kommer ikke utenom at dette i stor grad også handler om mennesker og holdninger. Det gjelder holdninger til de som styrer selskapene, men det handler i aller høyeste grad også om holdninger til de som aktivt utfører jobben ute på byggeplassene. Har de blitt en del av en god arbeidskultur i en virksomhet, der man stopper opp og tenker gjennom farlige situasjoner, eller jobber man i et system der man kjører på og håper på det beste? Holdninger handler om at man gjør valg, og disse valgene tas hvert minutt hele dagen, hele året. Et feil valg kan få enorme konsekvenser både for den enkelte, men også for en hel byggeplass.

Da er det ikke slik at det alltid er hva som står i regelverket som styrer handlingene - men hvordan man faktisk opptrer i en virksomhet på en byggeplass, i en gitt situasjon. Og er det lagt opp slik at man gjennomfører først og spør etterpå, er det kulturen det kommer an på. Det er selvsagt ingen virksomheter som har en slik gjennonføringsmetode nedfelt i HMS-regelverket sitt.

Med dagens byggenæring vil det ofte være en uoversiktlig byggeplass, med flere ulike team og en rekke personer til stede fra ulike underentreprenører, leverandører og bemanningsbyråer. Da er det selvsagt viktig for hovedentreprenøren og byggherren å se til at HMS-kulturen blir spredd til alle som er innenfor portene. Det er ikke bare lett, og er noe som også fremover vil komplisere HMS-arbeidet ute der hvor ulykkene skjer – uansett hvilke regler man har satt. Det betyr at de HMS-ansvarlige er en gruppe som vil få en stadig viktigere funksjon rundt om på landets byggeplasser i tiden fremover.

Vi tror det fortsatt vil være mange utfordringer i årene fremover, selv om vi forhåpentligvis vil se en bedring i ulykkesutviklingen. Det er fortsatt altfor mange som omkommer og skades på jobb for byggenæringen. Det har vært en nedgang, men vi hadde forventet en enda større nedgang. Stadig økende byggeaktivitet kombinert med enda mer komplekse byggeplasser må nok ta mye av skylden for at utviklingen ikke har vært god nok.

Da er det i hvert fall positivt at så mange møter på HMS-konferansen neste uke. Her skal det være påmeldt over 400 personer, noe som tyder på at temaet opptar næringen. Det skulle også bare mangle. Så får vi også håpe at de som er gode på HMS gis mulighet og er villige til å dele sine erfaringer med de andre aktørene i næringen. Vi kommer nok ikke nærmere målet om null skadde og drepte i næringen, før denne kunnskapsdelingen settes enda bedre i system. Vi ser en tendens til at dette begynner å fungere, men dette arbeidet må i enda sterkere grad prioriteres. Det tror vi aktørene i næringen er villige til å gjøre.