BNL: Et skritt i riktig retning

Regjeringen foreslår reformer i planprosessen for reguleringsplaner i proposisjonen 149 L. Et overordnet formål er å redusere den samlete tidsbruken fra planinitiativ til vedtatt plan, men endringene i regelverket sikter også mot å etablere felles mål og en bedre plattform for samarbeidet mellom planmyndighet og forslagsstiller, slik at samarbeidet blir mer forpliktende og gir en større forutsigbarhet for planarbeidet.

– Dette er i tråd med våre innspill. I vår bolig- og infrastrukturprosjekt påpekte vi nettopp både viktigheten av forpliktende samarbeid og tidlige avklaringer. Planer må rigges for å kunne gjennomføres, ikke bare for å fylle planfaglige kriterier, sier Jon Sandnes, i BNL i en pressemelding.

I forslaget får kommuner en mer formell adgang til å stoppe planer som er "urealistiske" eller som er beheftet med formelle mangler.

– BNL tror det er svært fornuftig å bruke ressurser på plasser som skal lede til gjennomføring for utbygging. Samtidig vil tidligeavklaringer også ha stor betydning i planarbeidet, og blir nå regulert i loven gjennom et forberedt oppstartsmøte.

I tilfelle uenighet i oppstartmøtet legges det opp til at utbygger kan kreve politisk avklaring.

BNL mener at proposisjonen signaliserer et nytt forskriftsnivå for klargjøring av reguleringskrav.

– Dette kan få stor betydning for mer enhetlig saksbehandling fra kommune til kommune, sier Sandnes.

– Med politiske signaler i tidlig fase vil kunne gi et bedre grunnlag for å samle ressursene både hos forslagsstiller og planmyndighet om et planforslag og dermed redusere behovet for fremlegging av alternative planer.

– Forslaget åpner for at kommunen skal kunne anvende større grad av planfaglig skjønn ved endring av planer etter forenklet saksbehandling. Dermed vil det være enklere å oppdatere reguleringsplaner. Tilsvarende åpner nye lovbestemmelser for enklere saksbehandling for å oppheve eksisterende planer, sier Sandnes.