Boligbyggelag som boligbygger

OBOS, som er det største boligbyggelaget i NBBL, igangsatte sammen med sine datterselskap nær 2500 boliger og var landets største boligbygger i 2015.

Historie – nåtid - framtid

I etterkrigstiden var behovet for boliger prekær. Politikerne måtte ta store grep for å sikre innbyggerne tak over hodet. Målet var at hver nordmann skulle eie sin egen bolig. Det skulle bli slutt på gårdeierveldet med utrygge og dårlige boforhold. En viktig del av løsningen var etableringen av en rekke boligbyggelag landet rundt i 1945 og de påfølgende årene. I tillegg ble statens kanskje viktigste instrument på boligsiden, Husbanken, etablert våren 1946. Fellesorganisasjonen Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ble stiftet noen få måneder deretter. Formålet var å bistå ved stiftelse av nye boligbyggelag, formidle erfaringer mellom boligbyggelagene, og i vareta deres felles interesser, ikke minst overfor statlige og kommunale myndigheter.

I 2016, 70 år senere, er fremdeles boligbehovet stort, spesielt i og rundt de største byene. Samtidig gir mangel på boliger, i kombinasjon med historisk lave utlånsrenter, svært høye boligpriser i de samme geografiske områdene. Der det ikke er samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter boliger, er svaret enkelt; det må bygges mer.

NBBLs boligstatistikk 2015

I 2015 ble det igangsatt nesten 31.000 boliger i Norge. Både nasjonale tall, og boligbyggelagenes andel, har økt fra året før. Det er sjette året på rad at boligbyggelagene har hatt økning i antall igangsatte boliger.

Historisk sett har boligbyggelagene først og fremst valgt å bygge borettslag. Men i de senere år har lagene i økende grad organisert nyboligproduksjonen i eierseksjonssameier. I 2015 var andelen igangsatte nye borettslagsboliger 31 prosent, mens boliger i sameie utgjorde 68 prosent.

Boligbyggelagenes boligtilbud har en stor variasjonsbredde. I 2015 var om lag 42 prosent av de igangsatte boligene treroms. Fire- og femroms utgjorde 34 prosent, mens toroms utgjorde 24 prosent. Gjennomsnittlig bruksareal for alle boligene var 78 kvadratmeter.

Den generelle trenden er at det bygges flere blokkleiligheter. Dette gjelder også for boligbyggelagene. Av de igangsatte boligene i 2015 var 83 prosent i blokk og 17 prosent i småhus/rekkehus.

Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for boligene som boligbyggelagene igangsatte i fjor endte på nær 56.000,-. Det er som vanlig beliggenhet og type bygg som avgjør prisen, og variasjonen er betydelig. De rimeligste prosjektene kom helt ned i 25.000,-, mens fjorårets høyeste kvadratmeterpris i boligbyggelagsregi endte på 106.000,-. Boligbyggelagene har mer enn 955.000 medlemmer som har ulike ønsker, behov og forutsetninger. Derfor er det viktig å kunne tilby boliger i ulike segmenter.

Ikke helt som alle andre

Selv om boligbyggelagene på mange måter er lik andre boligutviklere, skiller de seg ut ved forankringen til samvirkeprinsippene. I hovedsak betyr det demokratisk medlemskontroll, samt en kombinasjon av at det skal utgjøre en forskjell å være medlem og at boligbyggelagene tar samfunnsansvar. Boligbyggelagene har dessuten en sterk historie og daglig fokus på både boligbygging, boligforvaltning og bomiljø. Boligbyggelagene slutter ikke å ta ansvar når boligen er bygd, men har et «vugge til grav» perspektiv for de boligene som medlemmene kjøper. Slik sett er ikke boligbyggelagene helt som andre boligprodusenter.