Statoils LNG-anlegg på Melkøya får i dag mesteparten av kraften fra gassturbiner. SV vil at anlegget skal få kraft fra nettet i stedet. Det vil kunne gi et betydelig kutt i utslippene av klimagasser nasjonalt i Norge. De fleste årene siden oppstart i 2007 har anlegget hatt totale utslipp av klimagasser på over 1 million tonn. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

SV vil stenge gassturbinene på Melkøya

Melkøya slipper ut rundt 1 million tonn klimagasser i året. Nå må regjeringen skru av gassturbinene ved anlegget og få det over på strømnettet i stedet, krever SV.

SV legger onsdag fram et representantforslag i Stortinget der partiet foreslår flere tiltak for å få ned utslippene av klimagasser i Norge fram mot 2020.

Ett av tiltakene er å erstatte gassturbinene ved Hammerfest LNG på Melkøya med kraft fra nettet. Miljødirektoratet har flere ganger trukket dette fram som et mulig tiltak for å få ned utslippene i Norge. Nå må regjeringen gjøre alvor av planene, mener SVs Heikki Eidsvoll Holmås.

– Vi har gjentatte ganger fått oppskriften fra Miljødirektoratet på hvilke tiltak som vil virke. Det er den politiske viljen som mangler, sier han.

Forutsetter ny kraftledning

Hammerfest LNG tar imot gassen fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Det er hovedsakelig gassturbiner som dekker energibehovet i dag, men anlegget er også koblet opp mot strømnettet.

Ved å erstatte gassturbinene på Melkøya med kraft fra nettet kan Norge skrelle vekk klimautslipp på 618.000 tonn i året, viser beregninger som Statoil har gjort. Det tilsvarer nærmere 1,2 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge i dag.

Miljødirektoratet påpeker at tiltaket forutsetter sikker kraftforsyning. Det betyr at Statnett må gjennomføre planene om å bygge en ny kraftledning mellom Balsfjord og Skaidi. I tillegg må kraftinfrastrukturen forsterkes videre ut til Melkøya. Først da vil Statoil ha nok kraft tilgjengelig i nettet til å kunne slukke gassturbinene.

Statnett har nå fått konsesjon til byggingen av kraftledningen mellom Balsfjord og Skaidi, med byggestart i år.

– Det gjør at tilgjengelig kraft kommer ett steg nærmere, sier Audun Rosland, direktør i klimaavdelingen i Miljødirektoratet.

Usikre kostnader

Det som er mer usikkert, er kostnadene ved tiltaket. Miljødirektoratet har i sine utredninger lagt til grunn at prisen vil ligge høyere enn 1.500 kroner per tonn med reduserte klimautslipp. Men dette bygger på tall som Statoil la fram i 2011, påpeker Rosland.

– Flere av elementene i denne kostnadsberegningen har endret seg siden den gang, og det er først etter en ny utredning at vi vil kjenne dagens kostnadsnivå, sier han til NTB.

Miljødirektoratet anbefaler en slik oppdatert utredning før tiltaket vurderes. Om kostnadene er akseptable, blir så opp til politikerne å vurdere.

Klimamål for 2020

Holmås viser på sin side til klimaforliket, som sier at Norge skal ta om lag to tredeler av utslippskuttene nasjonalt fram mot 2020.

– Det har regjeringen et ansvar for å følge opp, sier han.

I dag er det lite som tilsier at målet vil bli nådd. De siste framskrivningene tyder på at de norske utslippene av klimagasser i 2020 vil ligge 3,2 prosent høyere enn nivået i 2014.

Holmås mener regjeringen vegrer seg for å handle.

– Hvis regjeringen ikke har til hensikt å gjøre det som er nødvendig for å nå klimamålene Stortinget har satt, da må vi i Stortinget ta grep, sier han.